Vi møttes på Stiklestad – men ikke til strid

Studenter gjør gruppearbeid. Foto.
Samfunnsviten gjør NTNU mer samfunnsrelevant. Foto: Kim Ramberghaug

Sist uke hadde styret og institutt- og fakultetsledelse ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse strategisamling på Stiklestad.

Samlingen foregikk på historisk grunn, men samlingen var preget av diskusjon, refleksjon og felles forståelser heller enn maktkamp og ideologisk strid.

Visjon for samfunnsfagenes rolle

Hvordan skal den samfunnsvitenskapelige forskningen bidra med kunnskap i en verden der teknologi og samfunnsmessige institusjoner må virke sammen for å løse de store globale utfordringene? Og hva slags ferdigheter og verdimessig ståsted skal våre nyutdannede kandidater ha for å være rustet til å møte et framtidig arbeidsliv vi ikke kjenner behovene til – annet enn at disse behovene er i endring? En av konklusjonene fra seminaret er at vi må utfordre oss selv til å bli tydelige på hva slags visjon vi skal ha for samfunnsfagenes rolle – på NTNU og i forhold til de bredere omgivelsene.

Prestasjonskultur i alle ledd

Diskusjonen om forskningen var preget av de stadig tydeligere forskningspolitiske signalene om at vi må identifisere toppforskningsmiljøer som kan hevde seg på internasjonale arenaer og påvirke forskningsfronten innenfor sine respektive fagområder. Vi må identifisere – og tørre å satse på – de som har de beste ideene og det største potensialet til å bringe forskningen vår framover. Samtidig må vi skape en prestasjonskultur i alle ledd. Kompromissløse kvalitetskrav skal være rettesnor for prioriteringene våre når det gjelder forskning – også for det store mangfoldet av prosjekter som ikke når opp i den elitepregede konkurransen.

Vi må også vise oss relevante i forhold til samfunnsoppdraget. Mange av signalene om hva samfunnet har bruk for gis gjennom virkemiddelbruken i Norges forskningsråd. Her må vi hevde oss bedre for å kunne spille en rolle på sentrale politikkområder – for eksempel utdanning og velferd. Vi må også være tydelige på å vise samfunnsfagenes rolle i NTNUs tematiske satsingsområder. Alle disse synliggjør et behov for kunnskap om samfunnsmessige institusjoner, og for at denne kunnskapen kan spille en rolle i samspill med sterke miljøer som NTNU har innenfor naturvitenskap og teknologi.

Samfunnsviten gjør NTNU mer samfunnsrelevant

Fakultetet har nesten hver tredje student på NTNU, og det er vi stolte av. Vi rekrutterer godt og bredt, noe som kommer til uttrykk også i årets søkertall. NTNUs styrke er en teknologisk hovedprofil kombinert med bredde og sterke fagmiljøer innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. NTNUs styreleder har etterlyst bredere samfunnsvitenskapelig kompetanse for å gjøre sivilingeniørutdanningen mer samfunnsrelevant. Her skal vi vise alt det vi har å tilby.

Samtidig må vi dra nytte av NTNU-profilen også innenfor våre egne studieprogrammer, for eksempel de klassiske samfunnsvitenskapelige disiplinene som antropologi, statsvitenskap og pedagogikk. Vi må levere en utdanning av god kvalitet på disse fagenes egne premisser. Samtidig må vi lytte til studentene som spør oss om hva det skal gi av merverdi å studere samfunnsvitenskapelige fag på NTNU. Vi må også arbeide med de tverrfaglige studieprogrammene som kan dra nytte av NTNU-profilen.

Strategiarbeid handler om framtidige veivalg og om å skape et handlingsrom for å prioritere det som er viktig for oss. Stiklestad-seminaret ga håp om at denne veien skal bli til gjennom refleksjon heller enn sverdslag. Jeg ser fram til den videre prosessen!

 

Share

Publisert under: