Utvikling av depressive symptomer hos barn

Mor og barn leker. Foto.
Det finnes svært få langtidsstudier av utvikling av depresjon hos yngre barn over tid. Illustrasjonsfoto: Jannik Nitz
Fakta om depresjon hos barn
  • Depresjon oppstår ofte første gang i barne- eller ungdomsalder og viser stor grad av kontinuitet inn i voksenlivet.
  • I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er depresjon den tilstand i den industrialiserte verden som i aldersgruppen 15–44 år fører til størst nedsatt funksjonsevne. Det er derfor av stor betydning å forebygge, tidlig identifisere og gi riktig behandling til barn og unge.
  • Internasjonale studier anslår at bare mellom en fjerdedel til halvparten av barn med psykiatriske diagnoser, inkludert depresjon, mottar noen form for helsetjenester. Den norske studien «Barn i Bergen» fant at bare 13,3 prosent av 8–10-åringer som hadde emosjonelle lidelser fikk behandling i spesialist-helsetjenesten.
  • Forekomsten av depresjon hos skolebarn (7–12 år) er 1–2 prosent og er lavere enn for ungdom (13–18 år) som er 1–7 prosent.
  • Undersøkelser viser at det er rundt 9–12 prosent av barn med depressive symptomer som ikke møter kriteriene for en diagnose, men som allikevel opplever redusert fungering i sin hverdag, og mange vil utvikle alvorlig depresjon og generelt ha dårlig psykososiale fungering i voksen alder. Man har derfor mye å vinne på å oppdage og behandle også de lettere depresjoner så tidlig som mulig.

Førskolebarn med deprimerte foreldre har større risiko for å utvikle depressive symptomer når de går i første klasse.

Dette gjelder spesielt for barn som har et vanskelig temperament, det vil si vansker med å regulere egen atferd, oppmerksomhet og følelser. Derimot vil gode sosiale ferdigheter hos barna selv og det å ha foreldre som er flinke til å sette seg inn i barns forståelse av følelser, virke beskyttende.

Depresjon hos barn over tid

Studien ble nylig publisert i det anerkjente amerikanske tidsskriftet Development and Psychopathology, og er en del av forskningsprosjektet Tidlig Trygg i Trondheim. Her identifiseres risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk helse hos barn, ledet av NTNU-professor Lars Wichstrøm.

Det foreligger svært få langtidsstudier hvor man ser på utvikling av depresjon hos yngre barn over tid. I vår studie har vi undersøkt hvilke faktorer hos barnet selv og i barnets omgivelser som kan påvirke denne utviklingen, og forholdet mellom disse faktorene.

I den første undersøkelsen da barna var 4 år, deltok 935 barn og foreldre, og i oppfølgingsundersøkelsen da barna gikk i første klasse deltok 795 barn og foreldre. I tillegg deltok også barnas lærere.

Følelse av verdiløshet og skyld

Resultatene viste en økning i depressive symptomer hos barna fra 4- til 6-årsalderen. I tillegg indikerer også funnene at det er en forandring i symptommønstret over tid, altså hvordan de depressive vanskene kommer til uttrykk hos barna. Søvnproblemer var redusert da barna var 6 år, i motsetning til problemer knyttet til utmattelse, energitap og dårlig konsentrasjon som økte.

Det var også en økning i andelen barn som følte verdiløshet og skyld. Rollen skyldfølelse kan ha for yngre barns situasjon og at dette kan bidra til at de blir mer sårbare for å utvikle depresjon, har blitt viet liten oppmerksomhet sammenlignet med når ungdom og voksne utvikler depresjon.

Hvilke faktorer bidro til økning i depressive symptomer hos barn fra 4 til 6 år, og hvilke faktorer beskyttet?

Depresjon hos foreldre

Barn som hadde foreldre som var deprimerte hadde et høyere utgangsnivå av depressive symptomer i 4-årsalderen, og samtidig en større økning av depressive symptomer da de gikk i første klasse. Dette er også funnet å være en sterk påvirkningsfaktor i studier på ungdommer, men det er nytt at vi også kan se denne sammenhengen allerede fra 4- til 6-årsalderen.

I tillegg viser funnene at barn med et vanskelig temperament er spesielt sårbare når foreldre sliter med egne depressive plager. Det vil derfor være viktig å jobbe forebyggende, og sette inn tiltak som har fokus på å behandle foreldres depresjon. Dette er spesielt viktig for barn som har vanskeligheter med å regulere egen atferd, oppmerksomhet og følelser.

Temperament og forståelse av følelser

Barn som hadde et vanskelig temperament ved 4-årsalderen i form av problemer med å regulere egen atferd, oppmerksomhet og følelser, var mer sårbare og utviklet dermed mer depressive vansker i 6-årsalderen. Disse barna hadde i større grad behov for å ha foreldre som hjelper dem med å regulere seg selv. Våre funn viser at når foreldre er flinke til å sette seg inn i barns forståelse av følelser, så beskytter dette mot utvikling av depressive symptomer, spesielt for de barna som har et vanskelig temperament.

Sosiale ferdigheter hos barna

Gode sosiale ferdigheter hos barna selv, var en beskyttende faktor mot å utvikle depressive symptomer i første klasse, og spesielt for barna som hadde et vanskelig temperament (lav eller middels selvregulering).

Implikasjoner av studien

For å forebygge utvikling av depressive symptomer hos barn, vil det være viktig å jobbe forebyggende og tidlig fange opp foreldre som sliter med egen depresjon, og sette inn behandlingstiltak. I tillegg vil barn som har vanskeligheter med å regulere atferd, oppmerksomhet og følelser ha utbytte av at foreldrene deres kan sette seg inn i barns forståelse av følelser.

Tiltak i barnehage/skole for å fremme barns sosiale ferdigheter vil også være spesielt betydningsfullt for de barna som sliter med problemer knyttet til temperament. Økt kunnskap om depresjon hos barn trengs på alle nivå i helsetjenesten, i barnehagen og i skolen.

Referanse:

Reinfjell, T., Kaarstad, S., Berg-Nielsen, T.S. Luby, J., Wichstrøm, L. Predictors of change in depressive symptoms from preschool to first grade. Dev Psychopathol. 2015 Dec 9:1-14.

Share

Publisert under: