Utroskap og sjalusi: Kjønnsforskjeller under lupen

Menn blir klart mer sjalu på seksuell utroskap enn på emosjonell utroskap. For kvinner er det motsatt. Foto: Kyle Steed
Menn blir klart mer sjalu på seksuell utroskap enn på emosjonell utroskap. For kvinner er det motsatt. Foto: Kyle Steed

Leif Edward Ottesen Kennair har skrevet om sjalusi og utroskap for Psykologisk.no:

Les også mer om Mons Bendixens forskning på hvordan menn og kvinner mistolker seksuelle signaler. 

Følg Leif Edward Ottesen Kennair på Twitter: @LeifKennair

Innenfor nyere forskning på sjalusi opererer man med to hovedtyper utroskap:

1. sex med en person utenom parrelasjonen
2. å knytte dype emosjonelle bånd til en person utenom parrelasjonen

Spørsmålet er: Finner kvinner og menn disse to typene utroskap like opprørende, eller blir kvinner og menn sjalu av ulike grunner i en kultur preget av stor valgfrihet og høy grad av likestilling?

Kvinner og menn reagerer forskjellig

Før 1990-tallet var det konsensus om at kvinner og menn var like sjalu eller reagerte like sterkt om de fikk vite at partneren hadde vært utro eller tenkte på at partneren kunne være utro. Dette endret seg med David Buss’ evolusjonspsykologiske forklaringsmodell som bygget på Trivers’ foreldreinvesteringsteori.

Selv om menns minimale investering i barnet er langt mindre enn kvinners, er menns investering i regelen betydelig hos vår art (i form av proteiner, beskyttelse og status).

Buss’ viktige bidrag var å sette opp hypoteser om reaksjoner på utroskap ut fra hva som har vært spesifikke tilbakevendende problemer kvinner og menn i relasjoner har måttet forholde seg til gjennom tusener av generasjoner.

Usikkerhet rundt farskap

Problemet for far kan enkelt beskrives som «mother’s baby, father’s maybe»-problemet. Selv om en mann i regelen tar for gitt at han er far til partnerens barn, er det en viss usikkerhet rundt farskap. Denne usikkerheten har eksistert fra tidenes morgen fordi befruktningen alltid skjer inne i kvinnen.

Barnets mor, derimot, er aldri usikker på hvem som er mor til barnet. Hennes problem har alltid vært hvordan hun kan sikre seg at hennes partner er forpliktet i forholdet og investerer i avkommet for å øke avkommets differensielle suksess (status og overlevelse) i forhold til andre barn.

Gitt disse kjønnsforskjellene i adaptive problemer argumenterte Buss for at det over dyp tid er selektert for spesifikke psykologiske kjønnsforskjeller – i form av mekanismer i hjernen – som tolker og oversetter signaler om utroskap og aktiverer emosjonelle responser for å håndtere trusler mot relasjonen.

Metodiske utfordringer

De evolusjonære hypotesene Buss setter opp, er at menns psykologiske mekanismer forventes å bli lettere og mer aktivert av seksuelle aspekter ved partnerens utroskap enn det kvinner

Portrettbilde av Mons Bendixen.
Førsteamanuensis Mons Bendixen ved Psykologisk institutt, NTNU.

blir av samme stimulus.

På den andre siden forventes kvinners psykologiske mekanismer å bli lettere og mer aktivert av emosjonelle og relasjonelle aspekter ved partneres utroskap enn menn blir av tilsvarende situasjoner.

Den vanligste metoden å undersøke dette på er å be deltakerne ta stilling til hva som er mest opprørende: enten partnerens seksuelle eller partneres emosjonelle utroskap (tvungent valg).

Denne metoden er imidlertid utsatt for kritikk da enkelte mener at dette blir en kunstig måte å forholde seg til spørsmål om utroskap på. Dersom kjønnsforskjeller i sjalusi hovedsakelig skyldes måten man spør på, er kanskje den evolusjonspsykologiske teorien mindre relevant.

Den alternative måten er først å be deltakerne svare på hvor opprørt/sjalu de blir av partnerens seksuelle utroskap og deretter hvor opprørt/sjalu de ville blitt av partnerens emosjonelle utroskap langsetter en Likert-skala (1-7).

Vår studie

Vi gjennomførte en studie der 1000 studenter i forelesningspauser vilkårlig fikk tildelt en av fire versjoner av et spørreskjema om sjalusi. Halvparten fikk skjema hvor de måtte velge hvilken type utroskap som var mest opprørende (seksuell eller emosjonell utroskap) i fire utroskapsscenarier, den andre halvpartenvurderte de samme scenariene med kontinuerlige mål.

I tillegg var spørsmålsrekkefølgen endret i halvparten av skjemaene slik at noen fikk spørsmål om egne erfaringer med utroskap før de besvarte spørsmål fra de fire scenariene, mens

Portrettbilde av Leif Edward Ottesen Kennair
Professor Leif Edward Ottesen Kennair ved Psykologisk institutt, NTNU. Foto: Nils Heldal

resterende fikk disse spørsmålene etter scenariene. Vilkårlig tildeling («randomized allocation» på engelsk) av skjema sikret at gruppene ellers var like.

Ulike målemetoder ga samme effekt

Som i to tidligere studier på norske studenter (Kennair et al., 2011; Bendixen et al, 2015) fant vi klare kjønnsforskjeller i sjalusiresponser blant de som måtte velge hvilken type utroskap som var mest opprørende.

Sammenlignet med kvinner, rapporterte menn at partnerens seksuelle utroskap var klart mer opprørende enn partnerens emosjonelle utroskap. Vi kan nå konkludere med at det er en stor og robust kjønnsforskjell blant norske studenter.

Så kommer det spennende funnet: Resultatene fra de kontinuerlige målene viser at menn blir klart mer sjalu på seksuell utroskap enn på emosjonell utroskap, mens for kvinner er det motsatt. Denne effekten er faktisk like sterk som for målene der de måtte velge mellom enten seksuell eller emosjonell utroskap!

For begge målemetodene påvirkes kjønnsforskjellen i liten grad av om man er i forhold eller ikke. Folk i forhold rapporterer mer sjalusi på de kontinuerlige målene, men kjønnsforskjellene holder seg stabile.

Manipulasjon av spørsmålsrekkefølgen i skjemaene hadde ingen betydning for kjønnsforskjellene og heller ikke at studentene faktisk hadde opplevd utroskap fra tidligere eller nåværende partner.

Vi konkluderer i artikkelen med at de observerte kjønnsforskjellene er bemerkelsesverdige da de påvises med to alternative målemetoder i en kultur preget av likestilling og høy forventet fedreinvestering, og fordi studien bestrider sosiale rolleteorier som forventer at psykologiske forskjeller mellom kvinner og menn er lavere i kulturer med større kjønnslikhet.

Kilder:

Bendixen, M., Kennair, L. E. O., & Buss, D. M. (2015). Jealousy: Evidence of strong sex differences using both forced choice and continuous measure paradigms. Personality and Individual Differences, 86, 212-216. doi: 10.1016/j.paid.2015.05.035

Bendixen, M., Kennair, L.E.O., Kaasa, H., Isaksen, L., Pedersen, L., Svangtun, S., & Hagen, K. (2015). In search of moderators of sex differences in forced-choice sexual jealousy responses: Effects of 2D:4D digit ratio and relationship infidelity experiences. Nordic Psychology. doi: 10.1080/19012276.2015.1013975

Kennair, L.E.O., Nordeide, J., Andreassen, S., Strønen, J., & Pallesen, S. (2011). Sex differences in jealousy: A study from Norway. Nordic Psychology, 61, 20-34. doi: DOI: 10.1027/1901-2276/a000025

Share

Publisert under:

2 kommentarer til “Utroskap og sjalusi: Kjønnsforskjeller under lupen”

  1. Pingback: Menn mest sjalu på sex – kvinner på følelser | Gemini.no

  2. Pingback: Søker seksuelle minoriteter til forskningsprosjekt | Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Comments are closed.