Utdanningskvalitet og kvalitetssikring

Fire studenter seg på en laptop. Foto.
Ekstern medvirkning av studieprogrammene blir et viktig neste steg i kvalitetsarbeidet, skriver Torberg Falch, prodekan for utdanning. Foto: Kim Ramberghaug

Hva kjennetegner en utdanning av høy kvalitet? Vi har ikke gode kvantitative mål, men vi har noen indikasjoner fra Studiebarometeret, kandidatundersøkelser og evalueringer.

Fagmiljøene sitter på mye kunnskap om kvaliteten i sitt eget studietilbud, men den er også mangelfull fordi det er krevende å relatere kvaliteten i egen utdanning til andres utdanning.

Alle institusjoner innen høyere utdanning er pålagt å ha internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT evaluerer om systemet er tilfredsstillende. Vi har derfor et system som skal «sikre» kvaliteten, samtidig som vi ikke har redskaper til å vurdere kvaliteten på en objektiv måte. Hva er det man sikrer da?

Samarbeid med studenter styrker kvalitetsarbeidet

Alle studietilbud skal være «levende» med en konstant vurdering av innhold og form. Forskningsbasert utdanning skal endres i lys av nye forskningsresultater. Samfunnsvitenskapelige utdanninger må reagere på viktige samfunnsendringer. Nye generasjoner studenter har andre ferdigheter og kvalifikasjoner med seg inn i høyere utdanning enn tidligere. Dette må vi ta konsekvensene av, og nye muligheter for undervisnings- og evalueringsformer må vurderes tatt i bruk. Dette er kjernen i kvalitetsarbeidet som er nødvendig i ethvert studieprogram.

Fem studenter sitter sammen og jobber ved pc-ene. Foto.
Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse har sagt at rapporteringen i NTNUs kvalitetssikringssystem skal være av en form som er nyttig i kvalitetsarbeidet. Foto: Kim Ramberghaug

Når det foregår et kvalitetsarbeid er det også meningsfylt å tenke i form av kvalitetssikring. Man kan ikke utvikle studieprogrammene uten å vurdere kvaliteten på det man har. Kvalitetssikring skal sikre en systematikk i innhenting av informasjon, vurdering av nye informasjonsbehov, behov for endringer og oppfølging av tiltak. Det skal også sikre medvirkning og påvirkningsmulighet for mange, der studentene er spesielt viktig i denne sammenheng. Det å arbeide aktivt sammen med studentene er en styrke i kvalitetsarbeidet fordi de vurderer utdanningen fra en annen synsvinkel. Det er ingen forunt å ha fullverdig informasjon om kvaliteten på utdanningen, verken NTNU-ansatte eller studenter. Men beslutninger som tas skal selvfølgelig være faglige og ikke studentdrevet.

Kvalitetssikringssystemet sikrer medvirkning

Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse har sagt at rapporteringen i NTNUs kvalitetssikringssystem skal være av en form som er nyttig i kvalitetsarbeidet. Rapportering er selvfølgelig ikke et mål i seg selv, og derfor er rapportering som ikke er utviklingsorientert unødvendig. Det er krav om at det skal være skriftlige rapporter, og vår klare forventing er at innholdet skal bidra til at studietilbudet er «levende».

Jeg har hatt dialogmøter med alle instituttene nå i vinter. Det viktigste temaet var tilbakemelding og dialog om innholdet i instituttenes kvalitetsmeldinger og studieprogramrapportene. Mitt klare inntrykk etter disse møtene er at kvalitetssikringssystemet nå er tatt i bruk på en veldig konstruktiv måte på alle instituttene. Det sikrer medvirkning og systematikk. Det sikrer at endringer og tiltak er basert på relevant informasjon. Og det fører til at planlagte tiltak faktisk følges opp. Noe av det mest betryggende fra mitt ståsted er at de studenttillitsvalgte på samtlige institutt utrykker at de er godt fornøyd med måten de involveres på.

Nye undervisning- og evalueringsformer

En annen utvikling som er gledelig er arbeidet med nye undervisnings- og evalueringsformer. Dette prioriteres på alle institutt. Det synes å være en felles forståelse for at det er behov for variasjon. Det finnes ikke en enkelt «beste måte» for å gjennomføre undervisningen, gi tilbakemeldinger til studentene, engasjere studentene og vurdere studentene. Fordi studentene er forskjellige og lærer på ulike måter fortjener de at vi har variasjon i vårt undervisningstilbud. Dessuten kan ikke alle læringsmålene nås uten at ulike ferdigheter trenes og vurderes.

Det er blitt enda tydeligere at administrative systemer kan virke som en hemsko for å få til de endringene og den økte fleksibiliteten som ønskes i undervisnings- og evalueringsformer. Dette arbeides det aktivt med på NTNU nå, og dette arbeidet må etter mitt skjønn intensiveres.

Det framkommer også i kvalitetssikringssystemet at vi mangler mye informasjon og kunnskap om studietilbudene våre. Hva er årsaker til frafall, og hvor effektive er våre tiltak for økt gjennomføring? I hvor stor grad oppnår studentene læringsmålene i studieprogrammene? Hvordan klare å få til best mulig tilbakemelding til studentene innenfor de ressursrammene vi har? Et viktig virkemiddel for å få bedre informasjon er evaluering med ekstern medvirkning av programmene. Dette blir et viktig neste steg i kvalitetsarbeidet.

 

Share

Publisert under: