Psykisk helse på timeplanen

Skoleelever i klasserom. Foto.

Mange elever i ungdomsskolen opplever psykiske belastninger. For mange er plagene så store at det går ut over deres generelle livskvalitet og motivasjon for læring.

Vi trenger mer oppmerksomhet om psykisk helse i skolen, og det er på tide å innføre dette som eget fag i timeplanen.

Psykisk helse handler om hvordan man har det – inni seg, med tanker og følelser. Selv om majoriteten av norsk ungdom har god psykisk helse, er det en god del som opplever ungdomstiden som psykisk belastende. Les mer »

Barns velferd i velstandssamfunnet

Barnehender som holder sommerfugl. Foto.

De nordiske landene er kjent for sine velferdsmodeller og sine relativt små inntekts- og formueforskjeller, sammenliknet både med Europa og resten av verden. Vi har lav arbeidsledighet og stor tillit til at staten vil oss vel, noe som gir høg tverrpolitisk oppslutning om skatteinnkreving og omfordeling.

Dette betyr også at majoriteten av barn og unge som vokser opp i Norge, har det veldig bra sammenliknet med barn og unge i resten av verden. Vi har gratis helsekontroll, universell barnetrygdordning, gode svangerskapspermisjonsordninger, lovfestet rett til barnehageplass, og gratis utdanning for å nevne noe.

Men vil det vare? La oss ha dette spørsmålet i bakhodet når resten av denne teksten leses. Les mer »

Rådgivning – fra tidstyv til grunnleggende ferdighet

Ungdomsskoleelver snakker sammen i et klasserom. Foto.

Rådgivning må i sterkere grad defineres som et kollektivt skoleansvar. Slik det fungerer i deg, blir rådgivning lett en aktivitet på siden av «det som er viktig», og derfor ikke prioritert.

Utdannings- og yrkesrådgivningen er en viktig funksjon i skolen, og møter ofte kritikk. Selv om vår forskning viser at det ikke står så ille til som enkelte hevder, mener ungdom og deres foresatte til tider at man får for lite og dårlig hjelp med valg av utdanning og yrke.

Lokalt og nasjonalt næringsliv sliter med å rekruttere arbeidskraft med nødvendig kompetanse, siden ungdom ikke velger de utdanningsprogram som kan gi den kompetanse som er etterspurt.

Skole og skoleeier er bekymret over den høye graden av omvalg i videregående skole, som medfører økte kostander knyttet til opplæringen. Frafallet i videregående opplæring er høyt, 30 prosent fullfører og består ikke videregående i løpet av fem år. De samfunnsmessige kostandene ved frafallet er beregnet til 5 milliarder per årskull. Les mer »