Lærere må skape kunnskap

Lektorstudent snakker med elev i et klasserom. Foto.

Den siste store skolereformen i Norge, Kunnskapsløftet, var en respons på industrisamfunnets svanesang. Det som stortingsmeldingen Kultur for læring kalte en ny tid, var en forskyvning fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet.

Begrepet det postindustrielle samfunnet ble lansert på 1960-tallet og ble kjent gjennom den amerikanske sosiologen Daniel Bells bok The coming of the post-industrial society fra 1973. Det Bell der beskrev, var kunnskapssamfunnets komme, over 30 år før norsk utdanningspolitikk tok det inn over seg. Bell lanserte ikke industrisamfunnets død, men hevdet at utdanning og kunnskap ville bli den dominerende produktivkraft i framtiden. Les mer »

En hyllest til veilederen

Studenter i forelesningssal. Foto.

Norske studenter er sulteforet på professorkontakt og pedagogisk tilbakemelding. Noen mener dette fører til psykisk uhelse så vel som dårligere karakterer. Hva innebærer så et godt veilederforhold? Hva kjennetegner en god mentor?

Det finnes vitenskapelig debatt om betydningen av veiledning. Denne gang lar jeg personlige historier trumfe forskningen; jeg er nemlig overbevist om at veiledning er viktig. Universitetet er et sted hvor man utvikler redskaper til å finne, bearbeide og evaluere informasjon. Kall gjerne redskapet kritisk sans. Det innebærer kanskje mer selvutvikling enn kunnskapservervelse, og jeg tror det er et særdeles vanskelig prosjekt å gjennomføre alene.

Vi trenger noen som kan guide, utfordre, rettlede, instruere og korrigere oss. Gjøre oss i stand til å ta bedre valg, se perspektiver vi ikke hadde tenkt på, og min absolutte favoritt: hjelpe oss å lære av feilene vi kommer til å gjøre. Les mer »

Utdanningskvalitet og kvalitetssikring

Fire studenter seg på en laptop. Foto.

Hva kjennetegner en utdanning av høy kvalitet? Vi har ikke gode kvantitative mål, men vi har noen indikasjoner fra Studiebarometeret, kandidatundersøkelser og evalueringer.

Fagmiljøene sitter på mye kunnskap om kvaliteten i sitt eget studietilbud, men den er også mangelfull fordi det er krevende å relatere kvaliteten i egen utdanning til andres utdanning.

Alle institusjoner innen høyere utdanning er pålagt å ha internt system for kvalitetssikring av utdanningen, og NOKUT evaluerer om systemet er tilfredsstillende. Vi har derfor et system som skal «sikre» kvaliteten, samtidig som vi ikke har redskaper til å vurdere kvaliteten på en objektiv måte. Hva er det man sikrer da? Les mer »