Nytt fagmiljø for pedagogikk og livslang læring

Jente holder sommerfugl. Foto.

NTNU har fått et nytt og større fagmiljø innenfor områdene oppvekst, utdanning, læring og rådgivning – med tydelig samfunnsvitenskapelig forankring.

I januar 2016 ble Institutt for pedagogikk og livslang læring etablert ved NTNU. Instituttet består av det som tidligere var Pedagogisk institutt, Institutt for voksnes læring og rådgivningsvitenskap og Seksjon for universitetspedagogikk (Uniped).

Det nye instituttet bidrar med forskningsbasert kunnskap om oppvekst, skole, utdanning og arbeidsliv i et livslangt perspektiv. Instituttets fagområder omfatter pedagogikk, voksnes læring, rådgivningsvitenskap og universitetspedagogikk. Les mer »

Psykisk helse på timeplanen

Skoleelever i klasserom. Foto.

Mange elever i ungdomsskolen opplever psykiske belastninger. For mange er plagene så store at det går ut over deres generelle livskvalitet og motivasjon for læring.

Vi trenger mer oppmerksomhet om psykisk helse i skolen, og det er på tide å innføre dette som eget fag i timeplanen.

Psykisk helse handler om hvordan man har det – inni seg, med tanker og følelser. Selv om majoriteten av norsk ungdom har god psykisk helse, er det en god del som opplever ungdomstiden som psykisk belastende. Les mer »

Forstyrrelser som produktiv kraft i barnehagen

To barnehagebarn på disse. Foto.

I min doktorgradsavhendling argumenterer jeg for at forstyrrelser i pedagogisk arbeid kan destabilisere, forskyve og forandre tenkning og praksiser. Forstyrrelser lager noen vibrasjoner i institusjonene: en permanent uro, som ikke skal eller lar seg slukke, og hvor barnehagens personale ikke kan slå seg til ro med vurderingene og beslutningene som gjøres.

Interessen for forstyrrelser som tema kom ganske tidlig i forskningsprosessen. Jeg ble oppmerksom på at barnehagepersonalets refleksjoner, og deres drøftinger av praksis, ofte kom i stand på bakgrunn av hendelser hvor ikke alt gikk som forventet. En av førskolelærerne jeg snakket med uttrykte det slik:

… det er så lett å snakke om mangfold, det forskjellige, så kommer det noe i praksishverdagen som utfordrer deg litt, så glemmer du det.

Med førskolelærerens utsagn i bakhodet la jeg merke til at det som i praksishverdagen utfordret litt, kunne være situasjoner hvor barn ga voksne motstand i forhold til voksenplanlagte aktiviteter, situasjoner hvor grenser ble utfordret og hvor det som kunne ses som normalt og riktig å gjøre, ble utfordret. Les mer »

En hyllest til veilederen

Studenter i forelesningssal. Foto.

Norske studenter er sulteforet på professorkontakt og pedagogisk tilbakemelding. Noen mener dette fører til psykisk uhelse så vel som dårligere karakterer. Hva innebærer så et godt veilederforhold? Hva kjennetegner en god mentor?

Det finnes vitenskapelig debatt om betydningen av veiledning. Denne gang lar jeg personlige historier trumfe forskningen; jeg er nemlig overbevist om at veiledning er viktig. Universitetet er et sted hvor man utvikler redskaper til å finne, bearbeide og evaluere informasjon. Kall gjerne redskapet kritisk sans. Det innebærer kanskje mer selvutvikling enn kunnskapservervelse, og jeg tror det er et særdeles vanskelig prosjekt å gjennomføre alene.

Vi trenger noen som kan guide, utfordre, rettlede, instruere og korrigere oss. Gjøre oss i stand til å ta bedre valg, se perspektiver vi ikke hadde tenkt på, og min absolutte favoritt: hjelpe oss å lære av feilene vi kommer til å gjøre. Les mer »