Psykisk helse på timeplanen

Skoleelever i klasserom. Foto.

Mange elever i ungdomsskolen opplever psykiske belastninger. For mange er plagene så store at det går ut over deres generelle livskvalitet og motivasjon for læring.

Vi trenger mer oppmerksomhet om psykisk helse i skolen, og det er på tide å innføre dette som eget fag i timeplanen.

Psykisk helse handler om hvordan man har det – inni seg, med tanker og følelser. Selv om majoriteten av norsk ungdom har god psykisk helse, er det en god del som opplever ungdomstiden som psykisk belastende. Les mer »

Lærere må skape kunnskap

Lektorstudent snakker med elev i et klasserom. Foto.

Den siste store skolereformen i Norge, Kunnskapsløftet, var en respons på industrisamfunnets svanesang. Det som stortingsmeldingen Kultur for læring kalte en ny tid, var en forskyvning fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet.

Begrepet det postindustrielle samfunnet ble lansert på 1960-tallet og ble kjent gjennom den amerikanske sosiologen Daniel Bells bok The coming of the post-industrial society fra 1973. Det Bell der beskrev, var kunnskapssamfunnets komme, over 30 år før norsk utdanningspolitikk tok det inn over seg. Bell lanserte ikke industrisamfunnets død, men hevdet at utdanning og kunnskap ville bli den dominerende produktivkraft i framtiden. Les mer »

Tidlig innsats for de minste i barnehagen

Foto: Terje Trobe

Norske barnehager trenger flere kvalifiserte fagfolk som vet hvordan små hjerner fungerer, og som kan stimulere de aller minste barna på sitt nivå.

Mandag 27. april deltok jeg som én av innlederne på en minihøring på Stortinget om tidlig innsats. Begrepet tidlig innsats favner bredt, men i denne høringen ønsket politikerne kunnskap om de mest effektive tiltakene som kan gjøres helt i begynnelsen av livet til små barn, for å sikre at flest mulig barn lykkes i utdanningsløpet sitt og videre inn i voksenlivet.

Les mer »