Hvordan kan NTNU bli et helsefremmende universitet?

Hovedbygget på NTNU Gløshaugen i nordlys. Foto.

NTNU bør inkludere både studentene og det fysiske arbeidsmiljøet i en videre utvikling mot å bli et helsefremmende universitet.

Et helsefremmende universitet har et sunt og bærekraftig arbeids- og læringsmiljø. Det betyr at det jobbes systematisk både med å ha kontroll på faktorene som kan føre til skade og sykdom, og faktorene som bidrar til bedre helse.

Dette gjøres ut fra erkjennelsen av at det ikke er tilstrekkelig å fjerne de helsereduserende faktorene, for at ansatte skal yte på sitt beste. Vi må også styrke det som ansatte opplever som viktige ressurser. Les mer »

Hvordan påvirker religion og tro helsa vår?

Smilende jente og eldre dame hygger seg i en stue. Foto.

Siden 1990-tallet har religionspsykologi vekket interessen til norske forskere. Dette lille området innenfor psykologien spenner ut i mange retninger, og omfatter studier av forholdet mellom mennesker, religion og livssyn, samt spørsmål om hvordan religionen virker på individ- og gruppenivå.

Mennesker kan bruke religion på en måte som virker nedbrytende på helsa, men religion og livssyn kan også bidra til økt optimisme, livskvalitet og velvære for veldig mange i ulike situasjoner i livet. Siden det er gjennomført svært få studier på dette i Norge, er det særskilt interessant å undersøke om religion og livssyn er relatert til nordmenns helse på samme måte som vi finner i andre kulturer.

I min doktorgradsavhandling med tittelen «Religiousness – associations to existential well-being and social support in a secular Norwegian context» stiller jeg noen av spørsmålene som forskere har vært opptatt av. Les mer »

NTNU åpner kontor i Brussel

Nærbilde av EU-flagg.

Det er viktig å være tilstede i Brussel. Det er der Europas forskingspolitikk utformes. 22. og 23. september åpner NTNU sitt EU-kontor i Brussel – og da er Senter for helsefremmende forsking med.

Et eget EU-kontor vil være av stor betydning for NTNU, og for senteret. Vi har erfart at nettverksbygging og posisjonering er avgjørende for at man skal kunne nå gjennom med større EU-prosjekter. Et kontor i Brussel vil skape nærhet til beslutningsprosessene i europeisk forskning. EU-forskningen drives av store nettverk med dyktige forskningsinstitusjoner, industribedrifter og brukersammenslutninger, og vi må være en del av dette. Les mer »

EU-midler til helsefremmende forskning

Eldre damer står i ring med armene rundt hverandre på en scene. Foto.

Senter for helsefremmende forsking har fått tilslag på midler til et storprosjekt på helsefremming i den første tildelingen i EUs «Horizon 2020 Health»-program. Dette var ett av tre prosjekter som fikk midler ved NTNU.

Én svale gjør ingen sommer, men kan vi gjennom denne tildelingen si noe om hva NTNU bør satse på – fra et samfunnsvitenskapelig, dog tverrfaglig, perspektiv?

Jeg har i flere innlegg på denne bloggen argumentert for at morgendagens store helseutfordringer trenger samfunnsvitenskapelig helseforskning.

Det viktigste argumentet er at de store utfordringene kan finne sin løsning kun gjennom mer forsking på hvordan vi organiserer samfunnene våre i et helseperspektiv og hvordan vi lever livene våre i dem. Dette må være utgangspunktet vårt. Les mer »