Hvordan påvirker religion og tro helsa vår?

Smilende jente og eldre dame hygger seg i en stue. Foto.

Siden 1990-tallet har religionspsykologi vekket interessen til norske forskere. Dette lille området innenfor psykologien spenner ut i mange retninger, og omfatter studier av forholdet mellom mennesker, religion og livssyn, samt spørsmål om hvordan religionen virker på individ- og gruppenivå.

Mennesker kan bruke religion på en måte som virker nedbrytende på helsa, men religion og livssyn kan også bidra til økt optimisme, livskvalitet og velvære for veldig mange i ulike situasjoner i livet. Siden det er gjennomført svært få studier på dette i Norge, er det særskilt interessant å undersøke om religion og livssyn er relatert til nordmenns helse på samme måte som vi finner i andre kulturer.

I min doktorgradsavhandling med tittelen «Religiousness – associations to existential well-being and social support in a secular Norwegian context» stiller jeg noen av spørsmålene som forskere har vært opptatt av. Les mer »

EU-midler til helsefremmende forskning

Eldre damer står i ring med armene rundt hverandre på en scene. Foto.

Senter for helsefremmende forsking har fått tilslag på midler til et storprosjekt på helsefremming i den første tildelingen i EUs «Horizon 2020 Health»-program. Dette var ett av tre prosjekter som fikk midler ved NTNU.

Én svale gjør ingen sommer, men kan vi gjennom denne tildelingen si noe om hva NTNU bør satse på – fra et samfunnsvitenskapelig, dog tverrfaglig, perspektiv?

Jeg har i flere innlegg på denne bloggen argumentert for at morgendagens store helseutfordringer trenger samfunnsvitenskapelig helseforskning.

Det viktigste argumentet er at de store utfordringene kan finne sin løsning kun gjennom mer forsking på hvordan vi organiserer samfunnene våre i et helseperspektiv og hvordan vi lever livene våre i dem. Dette må være utgangspunktet vårt. Les mer »

Flere samfunnsvitere må forske på helse

Jublende damer løper ute. Foto.

Den tradisjonelle helseforskningen er preget av vitenskaper som undersøker hva det er som gjør oss syke, men for å løse våre største helseutfordringer trenger vi mer forskning på hva det er som gjør oss friske. Det betyr at de samfunnsvitenskapelige miljøene må inn i helseforskningen.

Et helsemessig paradoks utfolder seg i vårt moderne samfunn. På den ene siden har høyere levestandard, bedre hygieniske forhold og medisinske framskritt gjort at vi lever lenger – og det er bra. På den andre siden øker forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer over hele verden: kreft, hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, lungesykdommer og psykiske helseplager. Les mer »