Studieveiledning under lupen

Smilende studenter i studiesituasjon. Foto.
En undersøkelse av studieveiledningen ved NTNU peker på noen utfordringer med hvordan funksjonen i dag ivaretas. Illustrasjonsfoto: Kim Ramberghaug

Våren 2015 gjennomførte vi en undersøkelse av studieveiledningstilbudet ved NTNU.

Resultatene våre viser blant annet at denne gruppen med ansatte er høyt utdannet, men mange av dem savner likevel veiledningskompetanse som gjør dem i stand til å se «hele studenten». Få av veilederne har dessuten nok tid i stillingen sin til å veilede studenter, og mange opplever at de «drukner» i andre studieadministrative oppgaver.

Vil gi et bedre tilbud til studentene

Dagens studieveiledningstilbud ved NTNU framstår som fragmentert og til dels uoversiktlig, og det har over tid vært ønskelig med en forbedring av dette tilbudet til studentene.

Portrett av Kristin Landrø. Foto.
Universitetslektor Kristin Landrø, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU

Studieveiledningstilbudet har gjennom mange år utviklet seg uten å være fundert på en helhetlig strategi, og denne problemstillingen har blitt ytterligere aktualisert gjennom fusjonen mellom NTNU og andre utdanningsinstitusjoner.

Det var et uttalt ønske at eventuelle endringer skulle baseres på et empirisk grunnlag. Vi kartla derfor situasjonen ved å innhente synspunkter og erfaringer fra både veiledere og studenter. Det ble gjennomført en kartlegging våren 2015 ved hjelp av spørreskjema til 218 personer som defineres som studieveiledere, og det ble i samme tidsrom gjort en intervjuundersøkelse blant 17 studenter som hadde benyttet seg av veiledningstilbudet.

Undersøkelsen var initiert av prorektor for utdanning og studiedirektøren ved NTNU. Forskningsrapporten fra prosjektet presenterer resultatene fra begge undersøkelsene.

Studieveiledning krever kompetanse

Hovedresultatene fra undersøkelsen støtter antakelsen om at studieveiledningstilbudet kan virke uoversiktlig, både for dem som har dette som arbeidsoppgave og for studenter som

Portrett av Wenche Rønning. Foto.
Forsker Wenche Rønning, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU

trenger hjelp og assistanse i en eller annen utstrekning. Det finnes tilbud på mange nivå ved NTNU – på instituttene, fakultetene, ved studieavdelingen og studentservice, hos SiT Råd og hos studentprestene.

Undersøkelsen viser at studieveilederne ved NTNU mottar alle typer henvendelser fra studenter, uavhengig av hvor de arbeider. Spørsmålene gjelder studietekniske forhold som progresjon og studiegjennomføring, studiemotivasjon og studieteknikker. Studentene kommer også med veiledningsbehov innen det helsemessige og personlige området, som psykiske og fysiske lidelser og plager, relasjonsproblemer og ensomhet, rus -og avhengighetsproblematikk, opplevelser av prestasjonsjag og forventningspress. Studentene ber dessuten om hjelp til mange aspekter ved karrierevalg, for eksempel emnevalg og hvilke strategiske valg studentene bør ta i studiet, og de har spørsmål om arbeidsmarked, muligheter og utfordringer på dette området.

De som har studieveiledning som oppgave, må kunne mye om mange tema. Vi spør derfor: Hvordan føler veilederne seg i stand til å håndtere et så mangefasettert ansvarsområde? Resultatene fra vår undersøkelse viser at ikke alle føler seg like komfortable med dette.

Studieveiledere med høy utdannelse

Studieveilederne ved NTNU er en høyt utdannet gruppe innen ulike fagfelt. En stor del av dem (66%) savner likevel en veiledningsfaglig kompetanse som setter dem bedre i stand til å kommunisere godt om tema av mer personlig karakter, og det å kunne se «hele» studenten. Når en student kommer for å konsultere en veileder om eksamen eller emnevalg, kan det være andre og mer presserende personlige saker som ligger under. Dette må veileder kunne fange opp og følge opp – enten i form av at han/hun går inn i denne typen dialog med studenten der og da, eller viser videre til andre i systemet som kan bistå. Det er da vesentlig at veileder vet hvor denne henvendelsen skal rettes, slik at studenten ikke konfronteres med nok en barriere før hjelpen kan settes inn.

Studentenes inntrykk av studieveiledningen støtter vårt funn som viser at det for studenten ikke er klart og tydelig nok hvor de får den beste hjelpen. Er det på «laveste» nivå Uni

(instituttnivå), er det på fakultetet, er det på studieavdelingen/studentservice eller er det hos Studentsamskipnaden og studentpresten?

En gjennomgang av hvordan informasjonen er formidlet på nettet og gjennom andre informasjonskanaler ved NTNU, viser at det er betydelige ulikheter i måten dette gjøres på. For eksempel har institutter og fakulteter til dels svært ulik form på denne typen informasjon. Noen gir mangelfull informasjon, kun et telefonnummer eller en mailadresse, mens andre har ryddige og detaljerte framstillinger av hva de kan hjelpe til med.

En del studenter opplever at de har fått meget god hjelp hos den de oppsøkte først, mens andre ikke føler at de fikk det. Dette tilskrives gjerne «flaks eller uflaks» med den veilederen de oppsøker. Noen veiledere har rykte på seg for å kunne mye, «fikser alt», er empatiske og tar seg tid, mens andre ikke kommer like heldig ut av studentenes beskrivelser og erfaringer.

For lite tid til veiledning

Denne undersøkelsen viser at det ved NTNU er påkrevet med en viss omstrukturering og nytenkning når det gjelder den viktige studieveiledningsfunksjonen. Resultatene våre viser for eksempel at de færreste veilederne har tilstrekkelig tid i sin stilling til å veilede studenter (gjennomsnitt 34 % av stillingen), og mange opplever at de «drukner» i andre studieadministrative oppgaver som er mer presserende (tidsfrister) enn å veilede studenter. Dette er med andre ord en gruppe ansatte som kommer mellom barken og veden. Er det slik det skal være? Vår konklusjon er at dette er en konflikt og en utfordring som burde få en organisatorisk løsning ved NTNU.

I rapporten skisserer vi noen forslag til løsninger:

Rønning og Landrø 2015: Studieveiledningstilbudet for NTNU-studenter. Status og utfordringer

Share

Publisert under: