Setter insekter på menyen for en bærekraftig verden

Nærbilde av maur. Foto.
Får du vann i munnen av maur? To unge NTNU-gründere har startet med import og oppdrett av insekter til norske matfat. Foto: Graham Wise

nettsidene til Myldregard kan du se følgende spennende produkter:

  • eksklusiv myk karamell med sirisser – i to varianter: melkesjokolade, hasselnøtter og kaffirlime-blader eller mørk sjokolade, cashewnøtter og havsalt
  • sjokolade med ovnsistede melmums (billelarver)
  • proteinbar med sirissmel, tørket frukt, frø og sjokolade

Sirissmelet har et høyt innhold av essensielle aminosyrer og B12. I tillegg inneholder det bra med kalsium, jern og omega-3.

Følg Myldregard på Facebook

”Æ et ikkje agn,” sa nordlendingen, og sendte fatet med sylta makrell forbi seg, mens sørlendingene rundt bordet satt og måpte. Det som er en delikatesse på Sørlandet, er knapt menneskeføde lenger nord. Det skyldes neppe ulike smakssanser, det sitter nok mellom ørene.

Kysten vår er full av skalldyr, men fremdeles har de færreste av oss spist kråkeboller, hjerteskjell eller oskjell. Men det skjer ting. For ikke lenge siden fnyste nordmenn foraktelig over spisepinner og rå fisk. Nå finner vi fulle sushi-barer nesten i enhver by.

Bærekraftig forvaltning av ressurser

Jeg er i feriemodus hjemme på Sunnmøre og tenker på dette med holdninger som endrer seg. Tenker på den gamle historia om å lage oksehalesuppe: ” Man tager en okse. Kutter av halen og kaster resten”. Ikke akkurat bærekraftig.

I dag er det en økende bevissthet knyttet til det vi putter i oss. Mat er ernæring, helse og livskvalitet. Der det før lå kjøtt og poteter på tallerkenen, ligger det nå i alle fall friske grønnsaker i tillegg.

Sak om Myldregard på forsiden av Sunnmørsposten. Foto.
Det ferske foretaket Myldregard, som driver med import og oppdrett av insekter til menneskeføde, prydet forsiden av Sunnmørsposten i juli. 

Verden trenger mer mat. Dersom det er okser vi fôrer på, må vi i alle fall bruke hele oksen. Vi må også bruke riktig fôr og riktig areal. Oksen trenger 25 kilo fôr per kilo kjøtt. En kylling eller laks trenger bare en brøkdel av dette. Det pågår en kontinuerlig utvikling med tanke på bestanddeler i fôret og hva som er en bærekraftig forvaltning av ressursene på land og til havs. Det er helt avgjørende for å kunne sikre en bærekraftig samfunnsutvikling.

Insekter på matbordet

Kanskje har vi mer mat rundt oss enn vi tror, vi har bare ikke skjønt det ennå? I skrivende stund sitter jeg og er ikke så rent lite stolt over en av mine ansatte, Victoria Stokke fra Ålesund. Hennes forretningside basert på bærekraftig ressursutnyttelse pryder forsida av Sunnmørsposten 22.juli.

Victoria Stokke i Myldregard viser fram insekter som hun holder i hendene. Foto.
Ifølge Victoria Stokke i Myldregard er insekter bærekraftig kost. Foto: MylHun har sammen med NTNU-venninne Ida Hexeberg Rustad etablert firmaet Myldregard. De vil importere og dyrke insekter til menneskemat.

Smak litt på det. Smatt på tanken. En snack laget av gresshopper. Ferske bie-larver til lunsj. Det sies de skal smake som avokado, men likevel. En FN-rapport fra 2013 satte jentene på tanken.

I første rekke skal jentene importere insekter, men etter hvert skal de også drive med oppdrett. Det kreves svært lite fôr for å produsere ett kilo proteinrikt insektsmjøl. Det kreves desto mer mot og pågangsmot å rekruttere restauranter og folk flest til å bli insektsspisere.

Krever nye løsninger

Ei bærekraftig samfunnsutvikling betyr å gjøre ting på en smartere måte. Det handler mye om kunnskap, men også om holdninger og mot. Når ungdommen går foran, kan alt skje. Derfor kommer jeg til å takke ja når damene fra Myldregard en gang inviterer på sirisser, maur og larver. Tanken har akkurat begynt å modnes.

Mmm, nøtteaktig smak, med islett av avocado og bacon. Det vil være dumt ikke å prøve.

Fortsatt god sommer!

Les mer om Myldregard:

Vil ha insekter på norske matfat

Unge gründere vil utfordre kjøttvarer med insekter

NTNU Bærekrafts logo. Illustrasjon.

Share

Publisert under: