Økt samfunnsrelevans i alle utdanninger?

Panledebatt i forelseningssal. Foto.
Har NTNU klart å bruke samfunnsvitenskapene til å gi god samfunnsforståelse i den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen? Foto: Yngvil Osdal Runde

Sommerfest på Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse er hyggelig og berikende. I forkant av årets fest arrangerte vi et spennende seminar om utdanningsvirksomheten vår.

  • Hvordan gjør samfunnsvitenskapelige kandidater det i arbeidsmarkedet?
  • Kan vi øke samfunnsrelevansen i programmene?
  • Kan vi bedre utnytte at vi er en del av et spesielt universitet?

Yrkesrelevans

Per Olaf Aamodt på NIFU presenterte blant annet ferske samfunnsviterkandidaters synspunkter på yrkesrelevansen i studiene. Aamodt er den norske senioren på forskning om høyere utdanning og overgangen fra utdanning til arbeid. Han viser at samfunnsvitere i all hovedsak har jobber som er relevant for utdanningen deres og at arbeidsmarkedet har rekruttert inn den veksten i kandidater som vi har sett innenfor samfunnsvitenskapene de seinere år.

Han beskriver også at kandidater fra profesjonsstudier som juss og økonomi har en enklere overgang fra utdanning til jobb enn kandidater fra disiplinstudier. Men det følger direkte av at disiplinutdanninger er mer generelle og kan anvendes i mange sammenhenger. Han stilte blant annet spørsmålene:

  • Kan man styrke studienes innretning mot jobb uten å svekke vitenskapsorienteringen?
  • Bør bachelorgraden i samfunnsfag bli mer yrkesrettet?

I den europeiske 3+2-oppbygningen av høyere utdanning (bachelor + master) må bachelorprogrammene både forberede studentene til videre studier og være klart yrkesrelevant. Det er ingen grunn til å endre organiseringen, men det gir noen utfordringer.

Paneldebatt

Christian Fossen, kommunikasjonssjef på NTNU, loset oss gjennom en reflektert paneldebatt med Per Olaf Aamodt, administrerende direktør i Næringsforeningen i Trondheimsregionen Berit Rian, professor Per Morten Schiefloe og dekan Marit Reitan. Debatten tydeliggjorde at næringslivet trenger variert kompetanse til å håndtere komplekse sammenhenger. Det oppnår man ved å ansette personer med ulik bakgrunn og ulik utdanning.

For å samarbeide godt må man ha noe overlappende kunnskap, men samtidig solid dybdekompetanse. Berit Rian mener næringslivet har lett for å ansette personer med profesjonsutdanning fordi man da vet hva man får, eller i hvert fall tror man vet hva man får. Samfunnsfagene har ikke vært flinke til å tydeliggjøre at samfunns- og organisasjonsforståelse er viktig i så godt som alle beslutningsprosesser i arbeidslivet.

Panelet var enig i at disiplinstudiene må utvikles på sine egne premisser og i tråd med den internasjonale standarden på vitenskapene. Fordypningskomponentene som ligger i de vitenskapelige studiene gir en unik kompetanse som i seg selv er anvendelig i de fleste sammenhenger. Også i tverrfaglige sammenhenger er disiplintyngde viktigst. Men det er likevel et betydelig handlingsrom i utformingen av programmene som kan utnyttes til for eksempel å øke arbeidslivsforståelsen og praksisforståelsen.

Mulighetene på NTNU

Samfunnsutviklingen er et samspill mellom nye teknologiske mulighet og hvordan mennesker velger å ta mulighetene i bruk der mennesker møtes. Har våre samfunnsvitenskapelige utdanninger derfor en spesiell mulighet til styrket samfunnsrelevans på et universitet med en teknisk-naturvitenskapelig hovedprofil? Har NTNU klart å bruke samfunnsvitenskapene til å gi god samfunnsforståelse i den teknisk-naturvitenskapelige hovedprofilen?

Potensielt er det mange muligheter for at vi på NTNU i større grad kan utnytte våre muligheter, og de samfunnsvitenskapelige miljøene skal møte resten av NTNU med selvtillit om at vi kan gi viktige bidrag i alle utdanninger.

Panelet var overaskende enig om betydningen av disiplinfaglig fordypning og mulighetene som NTNU har for å øke relevansen i alle utdanningene. Det var likevel mange problemsstillinger som de ikke rakk å berøre som jeg tror er spennende. Kan den tverrfaglige kombinasjonen av teknologisk, bedriftsrettet og samfunnsvitenskapelig kompetanse på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse utnyttes bedre som en brobygger mellom utdanningsområdene? Er det en idé å gi lærerutdanningene et særpreg som en del av NTNU? Diskusjonene fortsatte på sommerfesten. Det er ingen enkle svar; vi er tross alt samfunnsvitere.

 

Share

Publisert under: