Rådgivning – fra tidstyv til grunnleggende ferdighet

Ungdomsskoleelver snakker sammen i et klasserom. Foto.
Skolerådgivningen får ofte kritikk, men forskning viser at det ikke står så dårlig til som enkelte hevder. Foto: Lena Knutli

Rådgivning må i sterkere grad defineres som et kollektivt skoleansvar. Slik det fungerer i deg, blir rådgivning lett en aktivitet på siden av «det som er viktig», og derfor ikke prioritert.

Utdannings- og yrkesrådgivningen er en viktig funksjon i skolen, og møter ofte kritikk. Selv om vår forskning viser at det ikke står så ille til som enkelte hevder, mener ungdom og deres foresatte til tider at man får for lite og dårlig hjelp med valg av utdanning og yrke.

Lokalt og nasjonalt næringsliv sliter med å rekruttere arbeidskraft med nødvendig kompetanse, siden ungdom ikke velger de utdanningsprogram som kan gi den kompetanse som er etterspurt.

Skole og skoleeier er bekymret over den høye graden av omvalg i videregående skole, som medfører økte kostander knyttet til opplæringen. Frafallet i videregående opplæring er høyt, 30 prosent fullfører og består ikke videregående i løpet av fem år. De samfunnsmessige kostandene ved frafallet er beregnet til 5 milliarder per årskull.

Styrket rådgivningstjeneste

I alt dette ser vi at rådgivningen i skolen har i alle fall en viktig rolle å spille, noe som også med jevne mellomrom blir påpekt. Forskere fra Program for lærerutdanning har, sammen med forskere fra Sintef og IRIS gjennomført flere større studier av skolens rådgivning.

Disse konkluderer for det første med at de siste tiårenes innsats for å styrke skolens rådgivning har båret frukter. Det står ikke så ille til som noen påstår!

Langt flere rådgivere har i dag formell kompetanse på området enn tidligere. Flere i skolen er involvert i arbeidet, og vi er på vei mot at rådgivning skal bli en oppgave for hele skolen. Flere skoler har bygget stabile nettverk med bedrifter og etater som kan være støttespillere i arbeidet. Faget Utdanningsvalg i ungdomsskolen er et viktig skritt i retning av å forankre feltet i skolen, men faget praktiseres svært ulikt.

Ungdomsskoleelever snakker sammen i et klasserom. Foto.
Skolerådgivningen har vært endret siden 70-tallet, og det liker ikke rådgiverne. Foto: Lena Knutli

Føler seg som tidstyver

Elevenes vurderinger veksler mellom de som opplever det som «et tullefag» og de som sier «da hadde vi norsk, for læreren syntes det var viktigere», til elever som har opplevd et godt gjennomført og nyttig fag som har bidratt til deres valg av videre utdanning.

Blant elevene er en relativt stor gruppe fornøyd med den hjelp og støtte de får fra rådgiver, en en betydelig gruppe er mindre fornøyd, og en tredje gruppe relativt nøytrale.

Skolens rådgivningsressurs har vært uendret siden rådgivning ble innført i skolen på 70-tallet, og dette oppleves av rådgivere som et hinder i den jobben lov og forskrift pålegger dem.

Våre studier viser også at rådgivere ofte opplever seg som tidstyver i skolen. De sliter med å få plass for sine aktiviteter i en travel skolehverdag der timetelling og grunnleggende ferdigheter dominerer. Faglæreren forsvarer sine timer i viktige fag, og rom og tid for en solid rådgivning blir tilsvarende lite.

Rådgivning må prioriteres

Slik vi ser det, må rådgivning i sterkere grad defineres som et kollektivt skoleansvar. Det må bringes inn i hovedsporet i skolen. Slik det fungerer i deg, blir rådgivning lett en aktivitet på siden av «det som er viktig», og derfor ikke prioritert.

Rådgivning må derfor i sterkere grad defineres som en læringsaktivitet – som et eget fag, som en naturlig del av alle fag, som en aktivitet, av noen betegnet som karrierelæring – som skal tilføre elevene kunnskap, kompetanse og ferdigheter, i tråd med læreplanens generelle del.

Der heter det at skolen skal

…ruste barn, unge og vaksne til å møte livsens oppgåver og meistre utfordringar saman med andre. Ho skal gi kvar elev kompetanse til å ta hand om seg sjølv og sitt liv, og samtidig overskott og vilje til å vere andre til hjelp…Opplæringa må både gi tilgjenge til dagens arbeids- og samfunnsliv og kompetanse til å meistre skiftande omgivnader og ei ukjend framtid. Ho må derfor tilføre haldningar og kunnskapar som kan vare livet ut, og leggje fundamentet for den nye dugleik som trengst når samfunnet endrar seg raskt. Ho må lære dei unge å sjå framover og øve evna til å velje med fornuft.

Styrke elevenes valgkompetanse

Elever opplever ofte valg av utdanning som vanskelig og svært avgjørende, og ofte som et ensomt valg. «Velg selv» blir lett til «velg alene», i et samfunn preget av individualisering og forventning om individs ansvar for å lykkes og realisere seg selv.

Rådgivningens mål må altså flyttes fra å hjelpe elevene med Det Ene Gode Valget, til også å handle om, gjennom deltakelse i læringsfellesskaper, å gi elever en grunnleggende valgkompetanse som de vil ha nytte av i et livslangt perspektiv.

Dermed beveger man seg også bort fra det ensomme valget, mot et valg preget av dialog som involverer flere aktører og med plass for kollektiv refleksjon rundt valg – i en rådgivende skole.

Resultatet blir forhåpentligvis både bedre valg, og unge som klarer å sjå framover og velje med fornuft i et samfunn preget av endring.

Share

Publisert under: