Psykisk helse på timeplanen

Skoleelever i klasserom. Foto.
Et nytt forskningsprosjekt ved NTNU skal undersøke elevers opplevelse og erfaring med undervisning i psykisk helse i skolen. Illustrasjonsfoto: Lena Knutli

Mange elever i ungdomsskolen opplever psykiske belastninger. For mange er plagene så store at det går ut over deres generelle livskvalitet og motivasjon for læring.

Vi trenger mer oppmerksomhet om psykisk helse i skolen, og det er på tide å innføre dette som eget fag i timeplanen.

Psykisk helse handler om hvordan man har det – inni seg, med tanker og følelser. Selv om majoriteten av norsk ungdom har god psykisk helse, er det en god del som opplever ungdomstiden som psykisk belastende.

Nytt skolefag

Å være ungdom innebærer at det skjer til dels store endringer både fysisk, sosialt og kognitivt. Dette faller sammen med en periode hvor mange er sårbare med tanke på egen selvoppfatning. Vi vet allerede en hel del om hvorfor ungdom sliter. Det handler om deres samtid, perfeksjonismens tid.

To hovedforklaringer er, på den ene siden, ulike utfordringer knyttet til sosiale medier og, på den andre, krav til skoleprestasjoner. Når ungdom ikke opplever å leve opp til egne og andres forventninger, kan dette gi seg utslag i depresjoner, angst og høyt stressnivå.

Det finnes i dag ingen arena hvor norske elever i fellesskap får anledning til å diskutere tema knyttet til psykisk helse på en grundig måte. Hvis tema knyttet til psykisk helse tas opp i skolen, skjer det mer eller mindre overfladisk i enkelte skolefag.

Dette er forståelig, all den tid lærere ikke er forpliktet til systematisk å undervise i temaet psykisk helse. Situasjonen er uholdbar, og tiden er for lengst inne til å innføre et nytt skolefag: psykisk helse.

Utvikle mestringsstrategier

Dette faget vil gjøre det mulig å jobbe grunnleggende og systematisk over tid med tema som er viktige i ungdoms hverdagsliv. I dette faget kan de få kunnskap og trening i hvordan de kan bearbeide tanker og følelser som de sliter med, når de betrakter seg selv sammenlignet med andre jevnaldrende.

Faget må undervises av lærere med høy faglig kompetanse og særlig interesse for å møte ungdom der de er. På den ene siden blir det viktig å belyse det faktum at det for mange oppleves som vanskelig å være ungdom. På den andre siden blir det like viktig å formidle til ungdom at det å være menneske også innebærer å støte på utfordringer.

Gjennom kunnskap, samtaler og praktiske øvelser kan elevene utvikle mestringsstrategier som vil hjelpe dem å navigere i sitt eget liv.

Nytt forskningsprosjekt

Ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU, planlegges det nå et forskningsprosjekt som skal undersøke videregåendeelevers opplevelse og erfaring med undervisning i psykisk helse i skolen. Gjennom prosjektet vil elevene få undervisning i tema som for eksempel:

  • selvoppfatning
  • kommunikasjon
  • gruppedynamikk
  • stereotyper
  • motivasjon
  • psykologiske læringsklima
  • mestring og mestringsstrategier
  • mindfulness (oppmerksomt nærvær)

Undervisningen vil være systematisk og pågå over en viss tidsperiode. Den vil bestå av blant annet forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid og refleksjon. Dette blir en form for aksjonsforskning, hvor forskeren selv gjennomfører undervisningen, og undervisningen vil kreve gjensidig tillit mellom elever og «lærer»/forsker.

Share

Publisert under: