Populistisk politisk kommunikasjon

Nettbrett som viser oppslag i avisa The Independent. Foto.
Avisa The Independent skriver at et høyreekstremt populistisk parti med koblinger til 22-Juli terroristen danner regjering. Hjemme i Norge holder FrP pressekonferanse for å overbevise internasjonal presse om at de ikke er et høyrepopulitisk parti. Foto: Toril Aalberg

Forskere fra 26 land skal samarbeide for å forstå fenomenet populistisk politisk kommunikasjon. Det er på høy tid. Ikke fordi det ikke finnes vitenskapelige studier av populisme fra før, men fordi de fleste av disse studiene gjerne har studert et populistisk parti i et spesifikt land og hvor konteksten er avgjørende for konklusjonene som trekkes.

Disse enkeltstudiene er selvfølgelig viktige, men de gir lite systematisk kunnskap om populismen på tvers av tid og sted. Det håper vi å kunne gjøre noe med.

Hva er populistisk kommunikasjon?

Populisme har alltid vært et uklart begrep, og i dagligtalen bruker mange det som et regelrett skjellsord. Innenfor samfunnsvitenskapen har man gjerne vist til at populisme er en slags ideologi som avviser det representative demokratiet, og som gjerne vokser frem i et demokrati i krise. Mange definerer også populisme med utgangspunkt i det spesifikke, og gjerne høyre-ekstreme, partiet de har studert.

Men populisme er en ideologisk kameleon, og den finnes i mange ulike politiske farger og retninger, både til høyre og til venstre. Hva er da fellesnevneren, og hva er det som skiller populistene fra ikke populister?

Vi tror noe av svaret ligger i den retoriske stilen og kommunikasjonsformen populistene benytter. Det henvises for eksempel ofte til «den korrupte eliten» versus «det rene folket». Populistene mener selv at de representerer folket og er i opposisjon til eliten, i motsetning til andre partier og organisasjoner.

Et tredje men vel så viktig moment er at de gjerne peker på spesifikke «minoritetsgrupper» som skaper problemer for folket. Konflikten mellom «oss» og «dem» er altså sentral for de fleste populister, men er dette unikt for populistiske partier?

Medienes betydning

Noen har studert betydningen av globalisering og kommersialisering for fremveksten av populistiske partier og aktører. Andre pekt på medialiseringen av samfunnet, men få har studert betydningen av medienes rolle systematisk. Det utelukker ikke at det finnes mange udokumenterte påstander, slik som at populistene er mer avhengig av medieoppmerksomhet enn andre partier, eller at populistene er mer karismatiske og flinkere til å uttale og oppføre seg på en måte som mediene liker.

Argumentet er at de skaper dramatiske overskrifter som selger. Noen hevder derfor at mer kommersielle medier, som tabloidaviser og private kringkastere, i større grad gir oppmerksomhet til populistiske aktører enn allmennkringkastere og abonnentsaviser. De få studiene som finnes på dette området gir imidlertid ingen klar støtte til dette argumentet.

Det er også grunn til å spørre om mediene selv kan opptre som populistiske aktører. Flere kanaler, publikasjoner eller programmer kan legge seg tett opp til de ideologiske og stilistiske elementene nevnt ovenfor, ved å hevde å være på folkets side, gjerne i kritisk opposisjon mot eliten og spesifikke minoriteter, og med en retorisk stil som folkevalgte representanter eller byråkrater sjeldent er i posisjon til å benytte.

Foto av lederne for forskningsprosjektet.
Toril Aalberg (Chair) og Claes de Vreese (Vice-Chair) skal lede det europeiske forskningssamarbeidet.

Viktige spørsmål

Foreløpig har vi flere spørsmål enn svar. Noen av spørsmålene vi ønsker å undersøke nærmere er knyttet til populister som kommunikatorer:

  • Finnes det en spesifikk og unik kommunikasjonsstil som kan defineres som populistisk?
  • Bruker populistene spesielle kommunikasjonsstrategier, og hvordan skiller de seg eventuelt fra strategiene andre aktører bruker?
  • Er noen mer eller mindre populistiske enn andre?

Vi er også opptatt av spørsmål knyttet til forholdet mellom populistene, deres kommunikasjonsstrategier, medier og journalister. Er det for eksempel store forskjeller mellom ulike typer medier i hvordan de dekker populistiske versus ikke populistiske aktører?

Det er også viktig å undersøke spørsmålet om hvordan vi som velgere og samfunnsmedlemmer forholder oss til, og blir påvirket av, den populistiske kommunikasjonsstilen. Gjennom forskningsprogrammet COST (European Coopertion in Science and Technology) har vi fått mulighet til å samarbeide de neste fire årene om å fremskaffe mer systematisk og nyansert kunnskap som kan svare på disse spørsmålene.

 

 

Share

Publisert under: