Lærere må skape kunnskap

Lektorstudent snakker med elev i et klasserom. Foto.

Den siste store skolereformen i Norge, Kunnskapsløftet, var en respons på industrisamfunnets svanesang. Det som stortingsmeldingen Kultur for læring kalte en ny tid, var en forskyvning fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet.

Begrepet det postindustrielle samfunnet ble lansert på 1960-tallet og ble kjent gjennom den amerikanske sosiologen Daniel Bells bok The coming of the post-industrial society fra 1973. Det Bell der beskrev, var kunnskapssamfunnets komme, over 30 år før norsk utdanningspolitikk tok det inn over seg. Bell lanserte ikke industrisamfunnets død, men hevdet at utdanning og kunnskap ville bli den dominerende produktivkraft i framtiden. Les mer »

Vil du delta i et forskningsprosjekt om klima?

Familie på sykkeltur. Foto.

Naturvernforbundet og NTNU samarbeider om et unikt forskningsprosjekt som skal kartlegge potensialet for å redusere klimagassutslipp i norske husholdninger. Vi skal intervjue grupper av mennesker i Trøndelag, Nordland og på Østlandet. Det er fortsatt ledige plasser for deg eller noen du kjenner!

Forskningsprosjektet heter Folkets klimaforskning, og er støttet av Norges forskningsråd. Gjennom prosjektet skal vi foreta en teknisk beregning av norske husholdningers klimafotavtrykk. Dette innebærer den totale mengden klimagassutslipp som kommer fra aktiviteter som transport, bolig, mat og ferie. Mengden klimagassutslipp regnes om til CO2, og derfor kalles det også karbonfotavtrykk. Les mer »

Utroskap og sjalusi: Kjønnsforskjeller under lupen

Menn blir klart mer sjalu på seksuell utroskap enn på emosjonell utroskap. For kvinner er det motsatt. Foto: Kyle Steed

Innenfor nyere forskning på sjalusi opererer man med to hovedtyper utroskap:

1. sex med en person utenom parrelasjonen
2. å knytte dype emosjonelle bånd til en person utenom parrelasjonen

Spørsmålet er: Finner kvinner og menn disse to typene utroskap like opprørende, eller blir kvinner og menn sjalu av ulike grunner i en kultur preget av stor valgfrihet og høy grad av likestilling? Les mer »

Hvordan påvirker religion og tro helsa vår?

Smilende jente og eldre dame hygger seg i en stue. Foto.

Siden 1990-tallet har religionspsykologi vekket interessen til norske forskere. Dette lille området innenfor psykologien spenner ut i mange retninger, og omfatter studier av forholdet mellom mennesker, religion og livssyn, samt spørsmål om hvordan religionen virker på individ- og gruppenivå.

Mennesker kan bruke religion på en måte som virker nedbrytende på helsa, men religion og livssyn kan også bidra til økt optimisme, livskvalitet og velvære for veldig mange i ulike situasjoner i livet. Siden det er gjennomført svært få studier på dette i Norge, er det særskilt interessant å undersøke om religion og livssyn er relatert til nordmenns helse på samme måte som vi finner i andre kulturer.

I min doktorgradsavhandling med tittelen «Religiousness – associations to existential well-being and social support in a secular Norwegian context» stiller jeg noen av spørsmålene som forskere har vært opptatt av. Les mer »