Studie støtter reguleringer av boliglån

Flyfoto av Trondheim sentrum.
To NTNU-studenter har mottatt pris for masteroppgave om det norske boligmarkedet. Foto: Trondheim Havn

Trenger vi ytterligere reguleringer av bankenes muligheter til å låne ut penger til nordmenn som ønsker å kjøpe bolig? Vår studie av det norske boligmarkedet kan tyde på det.

I arbeidet med masteroppgaven vår har vi kartlagt om stigende boligpriser i kombinasjon med belåning av boligene, såkalt cash-out refinansiering, har vært en pådriver for norske husholdningers gjeldsvekst de siste ti årene.

Historisk har perioder med god tilgang på kreditt medført økning i husholdningenes gjeldsbelastning, noe som igjen har bidratt til økonomiske kriser. Siden 2011 har norske husholdningers gjeld vært på om lag 200 prosent av disponibel inntekt, altså husholdningenes totale inntekt etter skatt. Utvikling i disponibel inntekt representerer en av indikatorene for tilstanden i økonomien. I USA har forholdet mellom gjeld og disponibel inntekt aldri vært over 130 prosent, selv ikke i forkant av den amerikanske finanskrisen.

Fornuftig politikk

I masteroppgaven presenterer vi to hovedfunn:

  • Norske boligeiere har gjort det samme som amerikanske boligeiere. Høyere priser har medført økt belåning av boligene. Jo høyere prisøkningen har vært, jo høyere er gjeldsbelastningen. Denne cash-out-effekten har bidratt til at norske husholdninger har mye gjeld i forhold til inntekt.
  • Låntakere som har lånt mye på boligen, har økt risiko for å oppleve betalingsproblemer dersom det skjer en uventet forverring av deres privatøkonomi. Dette representerer en fare for stabiliteten i boligmarkedet.

Norske myndigheter har introdusert reguleringer som begrenser bankenes muligheter til å lånefinansiere boligkjøp. Funnene kan tyde på at dette har vært en fornuftig politikk – men vi reiser også spørsmålet om det ikke er nødvendig med ytterligere reguleringer av markedet for boliglån.

Pris for beste masteroppgave

4. september var vi i London og mottok NFIs pris for beste masteroppgave innen finansøkonomi i 2014. Vi fikk en omvisning i Norges Bank Investment Managements avdeling i London og en innføring i forvaltning av Oljefondet og allokeringsstrategier, før vi presenterte oppgaven vår. Begrunnelsen for NFIs valg var at vi viste gode analytiske ferdigheter, og evner til å stille viktige og aktuelle spørsmål.

Institutt for samfunnsøkonomi har de siste to årene åpnet for å skrive masteroppgaven i par. Vi er veldig fornøyde med at vi skrev i par, og anbefaler på det varmeste andre masterstudenter å gjøre det samme. Vi har gjennom hele prosessen benyttet oss av hverandres styrker, og hatt mange gode diskusjoner. I sluttprosessen ble det mange sene kvelder, og da var vi gode på å motivere hverandre. Vi tror det er viktig å tørre å tenke nytt når man skal ta fatt på masteroppgaven. Vi erfarte også at man kan komme langt ved å benytte en enkel metode så lenge man stiller de rette spørsmålene.

Verdifull faglig tyngde

Vi vil rette en stor takk til vår veileder, Xunhua Su. Han har gjennom hele prosessen vært veldig engasjert i oppgaven, og gitt oss verdifulle tilbakemeldinger. Han har vist stor entusiasme både i undervisning og i veiledning av oppgaven.

Studietiden på NTNU har gitt oss mye, både faglig og sosialt. Vi har begge en bachelor i samfunnsøkonomi, og en master i finansiell økonomi, en kombinasjon vi tror er verdsatt av arbeidsgivere. Line jobber nå i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i Oslo, mens Synne jobber i Miljødirektoratet i Trondheim. I løpet av den korte tiden i arbeidslivet, har vi erfart at den faglige tyngden vi har med oss fra NTNU er verdifull.

Share

Publisert under: