Lys i enden av tunellen? Depresjonsbehandling med spennende langtidsvirkning

studenter med posterutstilling

Vi er to studenter som går femte året ved profesjonsstudiet i psykologi her på SU-fakultetet ved NTNU. I fjor vår søkte vi på et studentstipend bevilget av Norges forskningsråd, som vi da også fikk tildelt for skoleåret 2016/2017. Dette stipendet har som formål å øke interessen for forskning blant profesjonsstudenter i psykologi samt stimulere til en eventuell videre forskerkarriere.

Undersøkte langtidseffekten

I løpet av skoleåret med studentstipendet, har vi arbeidet tett sammen i oppfølgingen av en behandlingsstudie. Dette prosjektet undersøker langtidseffekten av en forholdsvis ny type depresjonsbehandling, kalt metakognitiv terapi for depresjon. Vi har intervjuet 30 personer som mottok ti timer metakognitiv terapi for sin depresjonslidelse for mellom to og fire år siden her ved NTNU. Terapien hadde svært god effekt ved både avslutning av behandling, samt etter seks måneder. Vi visste derimot lite om langtidseffekten av behandlingen og det var nettopp dette vi ønsket å undersøke nærmere. I tillegg til å kartlegge dette gjennom spørreskjema, ønsket vi også å snakke med hver enkelt person for å høre deres subjektive og unike opplevelse av tiden etter behandling.

Vi synes det var særlig spennende å se nærmere på hva deltakerne opplevde at de hadde lært av den metakognitive terapien for depresjon. Vi var også interessert i hvordan det de hadde lært eventuelt hadde påvirket deres fungering i tiden etterpå. Her var det også spennende å se hvorvidt deltakernes tilegnede strategier og kvalitative opplevelser av behandlingen samsvarte med målene for metakognitiv terapi, og for å finne ut om terapien også hadde effekt på lengre sikt.

Bedre psykisk helse og livsmestring

De aller fleste deltakerne beskrev at de hadde brukt strategier i tiden etter behandling som ser ut til å være i tråd med målene for metakognitiv terapi. Dette gir støtte for at metakognitiv terapi lærer pasientene de grunnleggende ferdighetene man ønsker at de skal lære, da også på en slik måte at de husker dem på lengre sikt.

Bare tre av 30 deltakere opplevde at behandlingen ikke hadde hatt positiv effekt. Med andre ord uttalte 90 prosent seg positivt om behandlingens betydning for både deres psykiske helse og funksjon i tiden etterpå. Deltakerne trakk spesielt frem at de har fått en mer fleksibel måte å tenke på, et endret stemningsleie, en positiv endring i mellommenneskelig fungering, samt en økt mestring av livssituasjonen.

Deltakernes subjektive opplevelser av terapien gir viktig informasjon om hva som fungerer i behandlingen av depresjon. Resultatene indikerer også at det er mulig å utvikle effektiv behandling, som også på lengre sikt oppleves som forebyggende mot tilbakefall av depresjon og tap av funksjon.

Studenter: søk om forskningsstipend!

Underveis i arbeidet har vi blitt veiledet av førsteamanuensis Stian Solem, professor Odin Hjemdal og professor Roger Hagen. De skal nå undersøke de kvantitative dataene som ble innhentet i spørreskjemaene for å finne ut enda mer om behandlingens langtidseffekt. Oppfølgingen inngår i en større plan om å følge opp pasientgruppen flere år frem i tid.

Året vi har jobbet med oppfølgingen har vært utrolig spennende og interessant. Vi har fått viktig erfaring med å drive forskningsarbeid, som vi nå skal ta med oss videre i arbeidslivet. Det har vært spesielt lærerikt å gjennomføre en studie fra start til slutt – fra planlegging og datainnsamling, til analyse og produksjon av resultater. Resultatene presenterte vi med poster på Psykologikongressen i Oslo 7. og 8. september i år (se foto), og vi arbeider samtidig med en artikkel vi tar sikte på å publisere. Forskningen har absolutt gitt mersmak, og vi oppfordrer andre studenter til å søke på samme eller liknende ordninger!

Share

Publisert under: