Kunnskapsreisen til Vasa …

gruppebilde studietur til Vasa

 

NTNU Universitetsskole dro på besøk til Åbo akademi og Vasa øvningsskole 20. – 21. september.

Vi dro til Vasa for å lære mer om finsk universitetsskole og lærerutdanning. 20 personer var i følget – med ulik tilknytning til universitetsskoleprosjektet i Trondheim: representanter fra Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Charlottenlund vgs., Charlottenlund ungdomsskole og NTNU. Disse er knyttet til prosjektet gjennom styringsgruppe, arbeidsutvalg, ressursgruppe og som forsknings- og utviklingsledere.

Vår modell involverer to universitetsskoler; Charlottenlund vgs. og Charlottenlund ungdomsskole. Den forutsetter en tett relasjon mellom skoler, lærerutdanning og universitet. Vi har trodd at finnene har mange felles trekk med vår modell. Men de har utviklet og foredlet sin over mange tiår, mens vårt prosjekt hadde ett-årsdag 1. september i år.

Lovpålagte universitetsskoler

Hva kunne vi lære av finlandssvenskene som vi kan bruke i utviklingen av vårt eget prosjekt? I tillegg var vi selvsagt også nysgjerrige på den finske skolen som stadig ligger bedre an enn oss i PISA-rankingen, og som dessuten har en frafallsprosent i videregående skole på bare 5,4 prosent. I Norge er frafallet på over 30 prosent. Vårt mål er jo at universitetsskolesamarbeidet i Trondheim skal bidra til å bedre både skole og lærerutdanning.

I Finland er alle universiteter med lærerutdanning lovpålagt å eie og drive en egen universitetsskole. Alle finske lærerstudenter har noe av sin praksis på disse, og alle lærerne på øvningsskolene er praksisveiledere. Det ble understreket av både rektor og lærere at øvningsskolene ikke er superskoler, men at de var profesjonelle på veiledning av lærerstudenter. Lærerne på våre universitetsskoler gjennomfører for tida kurs i veiledning av lærerstudenter på til sammen 15 studiepoeng for å styrke veiledningspraksisene.

Ser på kunst i Vasa
UTEKUNST: Mye spennende og kreativt å se i Vasa.

Men hvorfor Vasa?

For det første finner vi Åbo akademi og Vasa øvningsskole der. Åbo akademi holder til i en restaurert gammel mølle (Academill) ved Østersjøens bredd, og er i seg selv verd et besøk. De uteksaminerer hvert år 60-70 nye lærere. I tillegg ligger Vasa i det finlandssvenske kjerneområdet hvor all undervisning foregår på svensk. Dermed unngikk vi språkbarrierer, og kunne lettere få et inntrykk av undervisnings- og veiledningsaktivitetene som vi fikk anledning til å observere i øvningsskolene.

Vi var i Vasa i to dager, fra tirsdag til onsdag. Tirsdag formiddag fikk vi først en innføring i finsk lærerutdanning med særlig fokus på praksis og praksisveiledning i øvningsskolene. Professor Ria Heilä-Ylikallio og professor Michaela Pörn trakk opp hovedlinjene og snakket om oppbygging av lærerudanningene, mens Gun Jakobsson som er rektor ved Vasa øvningsskole, redegjorde for skolens virksomhet.

I Finland har alle lærerutdanninger vært 5-årige siden 1979, mastergradsstudium siden 2005 – og de legger stor vekt på forskning. I Norge innføres mastergrad for grunnskolelærerutdanningen fra 2017. Ved NTNU har lektorutdanningene vært mastergradsbasert siden 2003.

Lærerstudiet er svært populært i Finland, og våre finske kollegaer kunne rapporterte om stort søknadstrykk: nåløyet for å komme inn er svært lite. Opptak til lærerutdanningene er basert både på skriftlige prøver og intervju, såkalte «lärarlämplighetsintervju». Det tillegges stor vekt ved opptak, og skal sikre at man får de beste lærerne, men også bredde i rekrutteringen for å unngå en for homogen lærerstand.

Uforklarlig PISA-fall

Formiddagsøkta ble avsluttet av professor Fritjof Salström som snakket om «Lärarskap och ledarskap i finsk skola. Tillit under press.» Han fortalte om et Finland i endring – med utfordringer knyttet til arbeidsledighet og omlegging av arbeidslivet og innvandring. Parallellene til norske samfunnsutfordringer er mange. Finland opplever for tida et mindre PISA-sjokk, der de særlig i matematikk, har falt ned fra topp-plasseringene på PISA-stigen, uten at de helt kan forklare hvorfor. Elevenes motivasjon blir trukket fram som en mulig forklaringsvariabel, et større innslag av fremmedspråklige en annen.

Etter lunsj besøkte vi Vasa øvningsskole, og fikk møte lærere og veiledere. Vi utvekslet både erfaringer og kunnskapsreferanser. Vi fikk et godt innblikk i skolen som profesjonell veiledningsarena med klar ansvarsfordeling mellom aktørene. Til og med elevene på øvningsskolene får god trening i å gi lærerstudentene tilbakemeldinger. Dermed blir de på en måte lærerutdannere de også. Besøket ga oss innsyn i et godt regulert samarbeid mellom teori- og praksisfelt, med samarbeidsmåter som kan ha overføringsverdi til vår lærerutdanning.

IMG_4421_web
GRUPPEGYNGING: Fra venstre: Rune Flatås, John Brunmo, Lars August Fodstad og Petter Helland.

Tango for alle

Onsdag formiddag delte vi oss i tre grupper som besøkte enten øvningsskolens F-6 (barneskole), gymnasiet eller Åbo yrkesakademi, der vi fikk observere undervisnings- og veiledningspraksiser. Inntrykkene etter denne runden var sammensatt. Det ble rapportert om alt fra matematikkundervisning med bruk av avanserte digitale hjelpemidler til tradisjonell kateterundervisning i geografi. Men elevene oppførte seg disiplinert i alle undervisningssammenhenger. Lærerprofesjonen nyter både høy status og høy tillit i Finland. Vi satt imidlertid igjen med et inntrykk av en mer individuelt orientert finsk skole, der samarbeid og samarbeidsstrukturer er mindre vektlagt enn i Norge.

Avslutningsvis snakket forskeren Kjell Herberts om finlandssvenskenes situasjon i Finland med foredraget «Finne eller svensk. Om at leva som finlandssvensk.» Formidling av finlandssvensk kultur ble ellers godt ivaretatt av Anna-Lena Östern, som under middagen leste fra Kalevala til Bo Lunds dragspelmusikk. Etterpå ble vi utsatt for kompetansehevingstiltak i beste universitetsskolestil: Alle måtte lære å danse finsk tango – langt utenfor komfortsonen for noen av oss.

Vi reiste hjem onsdag ettermiddag med ny kunnskap om blant annet finsk lærerutdanning, finske øvningsskoler, finsk skole, finsk tango og Vasa by. Vi ble kjent med nye kollegaer og bedre kjent med hverandre. Det siste er ikke minst viktig i et partssamarbeid.

diktlesning i mørket med musikk
ILDFULL KALEVALA: Anna-Lena Östern leste fra Kalevala til Bo Lunds dragspelmusikk.

Foto:  Anne Berit Emstad, Ela Sjølie og Ingrid Stenøien

Share

Publisert under: