Klimaendringer og klimatilpasning

Forskere måler ismengde på isbre. Foto.
Masterstudenter fra Geografisk institutt ved NTNU tar mål med radar på Kringsollfonna. Klimaendringer er i ferd med å ta knekken på snøfonner som har ligget i den norske fjellheimen i 5000 år. Foto: Vitenskapsmuseet, NTNU

Geografidagen 2015

6. november arrangerer Geografenes linjeforening ved NTNU Geografidagen 2015. Temaet for arrangementet er klimaendringer og klimatilpasning.

Det kommer foredragsholdere fra Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), CICERO – senter for klimaforskning, Generasjon Grønn og Klimaråd Sør-Trøndelag.

Foredragsholderne vil snakke om klimatilpasning, formidling av klimaendringer og miljøutfordringer, klimaendringer i Arktis og risiko for skred og flomhendelser i forbindelse klimaendringer.

Les mer om arrangementet på linjeforeningens nettsider. 

Forskning viser at vi har et klimaproblem, og at problemet er menneskeskapt. Det er likevel mange som ikke klarer å ta inn over seg konsekvensene av klimaendringene.

Det vi vet er at store deler av verden opplever en endring i klima og værsituasjon som fører til økt forekomst av ekstremvær. Diskusjonen om menneskeskapte klimaendringer og hvordan vi skal tilpasse oss klimaet er het i både norske og internasjonale medier for tiden.

Velstandsutvikling i mange av verdens land har ført til en endring av jordas klima, noe som igjen fører til en værsituasjon preget av blant annet mer ekstremvær.

Klimaendringer er endringer i jordas forventede værsituasjon, og påvirkes i stor grad av innstrålingen av solenergi, jordoverflatens karakteristikk, atmosfærens evne til å holde på varmen, samt i atmosfærens og jordoverflatens refleksjonsevne (SNL 2015 – «Klimaendringer»). Derfor argumenteres det for at økte klimagassutslipp er årsaken til de klimaendringene vi opplever i dag.

kjerneboring 2012
NTNU-forskere tar prøver fra en snøfonn. Foto: Geir Vatne

Geografisk perspektiv på klimaendringer

Geografisk Institutt ved NTNU har klimasårbarhet og tilpasning som ett av fire satsingsfelt, der det forskes på klimaendringenes effekt både på natur og samfunn. Studier omfatter både tilpasning til klimaendringer og utviklingen av fornybare og bærekraftige energikilder.

Naturgeografene ser på fjellområder og arktiske strøk, med oppmerksomheten spesielt rettet mot prosesser knyttet til snø, permafrost og breer, samt forholdet mellom materialtransport og styrtflommer i bratte fjellelver.

Samfunnsgeografene forsker på sosial sårbarhet, oppfatning av risiko og tilpasning til naturkatastrofer.

Forskerne samarbeider om å kartlegge lokalsamfunns sårbarhet ovenfor ekstremværhendelser. Det jobbes også med globale utfordringer for helse og velferd knyttet til klimaendringer. Klima, klimaendringer og klimatilpasning er altså problemstillinger som engasjerer begge fagfeltene innenfor geografifaget.

Klima på geografidagen

Økt oppmerksomhet rundt klima og klimaendringer gir økt oppmerksomhet interesse for temaet. Gjennom et slikt arbeid er det mulig å skape en endring i folks oppfatning og ønske om endring. Dersom man forsetter med dagens forbruk og utslipp av klimagasser kan konsekvensene i fremtiden være katastrofale.

Skal vi i denne generasjonen ta ansvar for vår framtid og gjøre noe for å hindre ytterlige endringer i klimaet, eller er vi for bortskjemte og nektende til å sikre fremtidige generasjoners eksistens til å bry oss nevneverdig? Det er snakk om bærekraftig utvikling!

Personlig mener jeg den utviklingen vi har sett til nå ikke kan kategoriseres som bærekraftig – når vi ser nærmere på hvilke konsekvenser den har hatt for klima og miljø her på jorda.

Viktigheten av økt oppmerksomhet rundt klimaendringer, klimatilpasning og klimaoppfatning tas opp i Geografidagen 2015. Fire foredrag tar for seg konsekvensene av klimaendringer i Arktis, viktigheten av klimatilpasning i et regionalt perspektiv, effekter av klimaendringer i forbindelse med skredrisiko og flomforekomster og hvilke konsekvenser dette har for samfunnet, samt formidlingen av klimaendringer og tilpasning.

Share

Publisert under: