Kan vi bygge en helsefremmende bydel i Trondheim?

Flyfoto av Rotvoll-området.
Kan Øvre Rotvoll i Trondheim bli en ny helsefremmende bydel? Foto: Rotvoll Eiendom

Følg Geir Arild Espnes på Twitter:

@geirae

Helsesektoren har lenge vært engasjert med planlegging og bygging av fremtidens eldreboliger og utvikling av smarte løsninger for helse- og velferdstjenester, men det har vært snakket lite om hvordan byutvikling kan gi oss bedre helse.

I disse dager planlegges en ny bydel på Øvre Rotvoll i Trondheim. Rotvoll Eiendom ønsker å bygge en bydel som er god å bo i, men er det mulig å bygge en bydel som også fremmer god fysisk og psykisk helse?

Vi ønsker at Øvre Rotvoll skal bli en ny type bydel, der tverrvitenskapelig forskning og utviklingsarbeid kan skape en bydel best mulig tilpasset menneskelige helsebehov. Vi synes det er spennende at vi kan jobbe sammen, forske på og utvikle helsefremmende og bærekraftige bomiljø!

God byplanlegging er nemlig en viktig nøkkel hvis vi skal lykkes med folkehelsearbeidet. Tenk bare på en bydel som

  • har gode sosiale arenaer som innbyr til, og er grunnlag for, godt naboskap
  • innbyr til fysisk aktivitet, for eksempel ved at det er tilrettelagt for gang- og sykkelstier

Samfunnet må legge til rette for gode valg

Forsking har vist at et av de viktigste kjennetegnene på utvikling og vedlikehold av god helse, er at innbyggerne kjenner samhold og opplever god sammenheng i sine liv. Dette må selvsagt hver enkelt jobbe for å få til, men det er også mye samfunnets beslutningstakere og utbyggere kan gjøre for at dette skal skje. Det heter ofte at «den enkeltes helse er den enkeltes ansvar, men alles helse er alles ansvar».

Vi har altså ansvar for vår egen helse, men rammebetingelsene betyr også mye.

Alt dette må vi tenke på når en ny, helsefremmende bydel skal bygges. For å få dette til, må alle våre vitenskapelige disipliner samarbeide. La oss tenke på to scenarier:

  1. Vi skal bygge et uteområde.
  2. Vi skal bygge et hus med flere leiligheter.
Folketom allé på Rotvoll. Foto.
Samlet sett har Øvre Rotvoll et utbyggingsareal på ca. 360 mål. Foto: Rotvoll Eiendom

Dette må vi ta hensyn til

På det første punktet kreves det kunnskap om hvordan omgivelser virker inn på vår opplevelse av å bo i et godt miljø. Det kreves kunnskap om hvordan området skal utformes for at mennesker møtes og blir kjent.

Dessuten:

  • Hvordan skal vi utforme områder hvor mennesker utøver noe konkret sammen?
  • Hvordan skal det bygges fysisk utfordrende?
  • Hvordan virker grønn natur, med for eksempel hagearbeid?
  • Hvordan skal mennesker bevege seg gjennom bydelen?
  • Hvordan transporteres varer og utføres tjenester?
  • Hvordan skal bydelen bygges for å være mest mulig energiøkonomisk og ha minst mulig klimautslipp?
  • Hvordan skal infrastruktur som gir nettilgang bygges ut for å ta høyde for ny avansert teknologi?

Den direkte kunnskapen om helse er bare noe av det vi trenger. Vi trenger også kunnskap om grunnforhold og hvordan praktiske løsninger kan tas i bruk.

Vi trenger kunnskap fra ulike fag

I det andre scenariet må vi vite mer enn hvordan vi bygger et hus. Vi trenger kunnskaper om nye materialer, om deres formbarhet, styrke, holdbarhet og eventuelle «utslipp». Det trengs kunnskap om hva mennesker kjenner som gode materialer og gode utforminger, og om hva som er gode opplevelser og øker vår trivsel.

Vi må også ha informasjon om hvordan en trappeoppgang utformes for at den «vennskapelig» skal overtale mennesker til å velge trappen framfor heisen (som skal og må være der). Vi må også vite noe om infrastruktur som energitilførsel, om hvordan vi skal skape godt naboskap og bidra til at ikke det motsatte oppstår.

Alt dette kan NTNU være med på å skape.

Samfunnsviterne har nøkkelrolle

Hvis du ser på det vi nå har nevnt, enten det gjelder utendørs eller innomhus, så ser vi at samfunnsvitere er viktige aktører. Andre faggrupper forteller oss hvordan infrastruktur og teknologi skal installeres og bør anvendes. Det er derimot samfunnsviterne som sitter med svaret på hvordan dette påvirker omgangen mellom mennesker, deres anvendelse av mulighetene som gis, hvilke besparelser eller økonomiske konsekvenser det har og hvordan det påvirker vår atferd.

Samfunnsviterne er derfor krumtappen når vi skal utvikle samfunn som mennesker trives i. Vi vet hvordan kunnskap på andre områder kan føre til økt aktivitet, gode naboforhold og økt trivsel. Samfunnsviteren er derfor en viktig helseforsker.

Share

Publisert under:

En kommentar til “Kan vi bygge en helsefremmende bydel i Trondheim?”

  1. Pingback: EU-midler til helsefremmende forskning | Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Comments are closed.