Kan Norge håndtere et nytt terrorangrep?

Blomster og minnetavle på bakken. Foto.
Bildet er tatt utenfor Oslo domkirke under første dag av rettsaken etter 22. juli-angrepene, 16. april 2012. Foto: Bilge Öner, Aktiv i Oslo.no

Beredskapstiltak i Norge etter 22. juli

Du kan laste ned masteroppgaven vår her. Funnene våre viser at:

  • Justis- og beredskapsdepartementet vil ruste opp beredskapen for at Norge skal kunne håndtere en «ny 22. juli». Oppmerksomheten er i for liten grad rettet mot mulige framtidige hendelser.
  • Økt ressursflyt til Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har skapt flere arbeidsplasser som har ført til økte krav til kommuner, uten at ressursene har fulgt etter.
  • Hendelser skjer ute i Norges fylker og kommuner, ikke på sentralt nivå. Det er de lokale aktørene som må håndtere disse hendelsene i første rekke.
  • Nøkkelressurser på lokalt nivå har en stor del av æren for at beredskapen i Norge fungerer, tross deres knappe ressurser og mangler på sentralt nivå.
  • En verden i forandring og et endret trusselbilde i Norge gjør at beredskapen ikke er robust nok nå. Vi kan ikke basere oss på frivillighet og ressursknapphet i nødetatene, slik det er i dag.

22. juli 2011 tok terroristen Anders Behring Breivik 77 menneskeliv og påførte 43 personer livstruende skader. Hundrevis av mennesker ble utsatt for enorme psykiske belastninger.

Til tross for terrorangrepene, har det skjedd få endringer i forvaltningen. Er vi forberedt på håndtering av fremtidige terrorangrep?

Lite har skjedd etter 22. juli

Terrorangrepene i Oslo og på Utøya viser at landet vårt ikke er lokalisert i et trygt hjørne av verden.

Angrepene medførte en «mental vekkelse» rundt hva som faktisk kan skje i Norge. Vissheten om at denne typen hendelser kan skje her, innebærer en sentral endring i risikoerkjennelse.

Funn fra vår masteroppgave viser imidlertid at terrorangrepene har ført til få konkrete endringer i forvaltningen. Justis- og beredskapsdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap styrer hvordan de, fylker, kommuner og nødetater skal samarbeide.

Terrorangrep skjer sjeldent, og det er derfor utfordrende å samarbeide om håndtering av fremtidige hendelser. Det er enklere å arbeide «slik vi alltid har gjort», altså som før 22. juli 2011. Funnene våre viser at lite har skjedd på dette området etter 22. juli 2011.

Spissformulert kan vi si at de sentrale myndighetene for beredskap ser ut til å være mer opptatt av at Norge skal være rustet til å kunne håndtere en «ny 22. juli», og ikke en ukjent framtidig hendelse.

Ingen hendelser er like, og derfor mener vi det blir for snevert å styrke beredskapen for å gjøre oss forberedt på angrep som ligner det vi allerede har opplevd. Tiltakene som er iverksatt etter 22. juli 2011, bidrar ikke nødvendigvis til å styrke norsk samfunnssikkerhet og beredskap i noen særlig grad.

Lisa og Marie holder fram masteroppgavene sine. Foto.
Lisa Falch Nilsen (til venstre) og Marie Aune Damlie har skrevet masteroppgave om beredskap i Norge etter 22. juli.

Styrking av sentralt nivå i forvaltningen

Tiltakene som er iverksatt, har styrket det sentrale nivået i forvaltningen, men våre funn kan peke på at det er andre aktører lenger ned i systemet som trenger flere ressurser. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har fått betydelige midler etter terrorangrepene, men Justis- og beredskapsdepartementet ser ut til å mangle oversikt over hvordan pengene har blitt brukt.

Det ser ikke ut til at ressursene har bidratt til forbedringer av stor betydning på nasjonalt nivå. På den andre siden har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap hatt høy øvingstakt etter 22. juli 2011.

Ulike øvelser er gjennomført, men det fremkommer av datamaterialet vårt at øvelser er gjennomført uten at læringspunkter er ivaretatt. Når læringspunktene ikke ivaretas, skjer det få endringer og det kompliserer styrking av beredskapen for fremtidige hendelser.

Beredskapen fungerer likevel

Likevel viser funnene våre at den lokale beredskapen i Norge fungerer. I oppgaven vår trekker vi fram fylkesberedskapssjefene, kommunene og nødetatene som har ulike roller i krig og fred.

Fylkesberedskapssjefene utfører en rekke formelle og uformelle oppgaver, mens kommunene samvirker og bistår som kriseråd. Ressursmessig er dette de svakeste leddene, men nødetatene og operative miljøer har en iboende kultur for å være tilstede når hendelser skjer, gitt at forholdene tillater det.

Vi trekker også frem frivillighetsarbeidet i Norge, spesielt Røde Kors. I tillegg nevner vi Sivilforsvaret og Forsvaret, og til slutt våre innbyggere som eksempelvis bisto i redningsarbeidet ved Utøya. Dette gjør at håndteringen av de hendelser som skjer, som regel er god.

Vi argumenterer like fullt for at beredskapen i Norge ikke er robust nok. Med et endret trusselbilde i landet, og en verden i forandring, er det ikke en selvfølge at Norge er forberedt på å håndtere fremtidige hendelser slik beredskapen er i dag.

Share

Publisert under: