Grønn spydspiss mot lavutslippssamfunnet

Bilde tatt bak en scene. Dame står på scenen med ryggen mot kamera, foran scenen står deltakere på konferansen.
Zerokonferansen 2015 ble arrangert i Oslo 27. og 28. oktober. Temaet for årets konferanse var "De grønne spydspissene". Foto: Miljøstiftelsen Zero

Hva er NTNU Bærekraft?

Symbol

Ett av NTNUs fire tematiske satsingsområder for perioden 2014–2023.

NTNU Bærekraft har fire spissområder:

  • Mål og institusjonelle rammebetingelser
  • Bærekraftig byutvikling
  • Biologisk mangfold og økosystemtjenester
  • Miljø- og bærekraftanalyser

Les mer på NTNU Bærekrafts nettside: www.ntnu.no/barekraft

Følg NTNU Bærekraft på Twitter: @SustainNTNU

Norges- og til dels verdenseliten innen fornybar energi og bærekraftige investeringer er i disse dager samlet i Oslo på Zerokonferansen, for å diskutere overgangen til lavutslippssamfunnet.

Bakteppet er optimistisk-alvorlig – med et godt utgangspunkt før klimaforhandlingene i Paris, men samtidig en lav oljepris som har svekket norsk økonomi verre enn finanskrisen.

Som studentrepresentant for NTNU Bærekraft, ett av NTNUs fire tematiske forskningssatsinger, har jeg deltatt på konferansen.

Grønn økonomi

For å oppsummere den første dagen, er det bokstavelig talt faglig påfyll og inspirerende foredrag fra morgen til kveld. Morgenfuglene startet Zerokonferansen med et frokostmøte og diskusjoner om de store utslippslandenes rolle i klimapolitikken.

CICERO-leder Kristin Halvorsen loset ekspertpanelet gjennom seansen med innspill fra en forsamling bestående av miljøentusiaster, energidirektører, politikere, studenter og hardbarkede finanstopper. Spørsmål fra publikum haglet mot ekspertpanelet:

  • Er det nå det skjer?
  • Er risikoen for å investere grønt lavere enn å investere i olje?
  • Får vi en Nordic Green Investment Bank?
  • Skal regjeringen eller næringslivet være spydspissene i overgangsfasen til fornybarsamfunnet?

Utsiktene til grønn økonomi ser ut til å være mer aktuell enn noensinne, og før morgenkaffen var drukket opp, hadde forsamlingen oppdatert seg på den globale politiske situasjonen før Paris.

Kort oppsummert: Lovende, i og med at alle land har lagt kortene på bordet i forkant av møtet for å kjøre en bottom-up-strategi.

Næringslivet på miljødugnad

Som masterstudent ved Industriell økonomi og teknologiledelse er det spennende å se på seriøsiteten konferansedeltakerne utviser. Neste år er mange av disse engasjerte menneskene mine kolleger.

Det diskuteres intenst i pausene, noen politisk motivert og andre i samtaler om grønne investeringer i milliardklassen. Kontakter knyttes, visittkort bytter hender og strategiske allianser skapes. For det er dette Zero handler om.

Norsk næringsliv skal på dugnad for å redde økonomien. Du leste riktig: Miljøbevegelsen har gått fra å ville redde klimaet til også å ville redde norsk økonomi. Konsekvensen er påfallende: Alvoret, men også de vanvittige mulighetene dette innebærer, gjør at ting er i ferd med å skje.

Et tettpakket program med den ene miljøpioneren etter den andre trollbinder en årvåken forsamling. Det føles som å få lov til å se inn i krystallkulen, med glimt fra grønn finans med dobbel bunnlinje, der miljø og profitt vektes likt.

Foredragsholder på scene. Foto.
Foredrag med Bertrand Piccard, som styrer solcelleflyet Solar Impulse jorden rundt. Foto: Sunniva Bratt Slette

Stjerneforedraget med piloten Bertrand Piccard, som styrer solcelleflyet Solar Impulse jorden rundt, vitner om mulighetene for transportsektoren. Batterifergen Ampere trekkes frem som stjerneeksempel, med varsel om at fergeflåten i Norge vil moderniseres og nå lavutslippsstatus innen få år. Hyperloop Alpha, et tog med hurtigkapsler som går dobbelt så fort som fly (Elon Musk gjør det igjen så klart) diskuteres flittig.

Bærekraftig utvikling

Det har kommet en driv inn i miljøbevegelsen preget av teknologisk fremskritt og smartere samfunnsløsninger.

Etter et fargesprakende program ble mingleskillsene testet under middagen. NTNU Bærekraft vakte begeistring blant politikere og næringsliv, ettersom det som ett av NTNUs fire strategiske forskningsområder mot 2023 vil bidra til verdiskaping og bærekraftig utvikling.

At akademikere kan slå seg sammen med næringsliv og politikere er essensielt for å drive utviklingen fremover. Selv om det føles som om alle miljøløsningene burde vært på plass i går, hadde samtalene under middagen en positiv undertone.

Det ble snakket om synergieffekter, mulighetsrom og nok en spennende reise for norsk næringsliv. Vår generasjon står på kjempers skuldre etter våre forfedres innsats. Arvesølvet har stablet velferdssamfunnet på beina gjennom hardt arbeid, kloke strategier og litt flaks. Nå skal vi gjøre det samme for å sikre en bærekraftig eksportnæring, bare med hardt arbeid, kloke strategier, litt flaks og et oljefond på over 7000 milliarder kroner.

Bedre utgangspunkt for å lykkes er det neppe noe land som har. Samarbeidet er i gang og omstillingsprosessen har begynt. Er det noe vi kan her oppe i Nord, så er det tross alt dugnad

Bærekraft

Share

Publisert under: