Forskning i forlengelse av krigen med andre midler

Tanks kjører i øde landskap på natta. Foto.
Stipendiat Per Marius Frost-Nielsen etterlyser mer forskning på Norges engasjement i Afghanistan. Foto: dvdshub

Norge har nettopp avsluttet et 13 år langt militært engasjement i Afghanistan. Dette har kostet det norske samfunnet milliarder, for ikke å snakke om de menneskelige materielle tapene – hovedsakelig afghanske.

Å kunne bidra til å evaluere og debattere hvordan Norge og det norske samfunnet har håndtert sitt Afghanistan-engasjement, vil være et svært samfunnsnyttig bidrag fra samfunnsvitere og teknologer.

Men kan vi lære noe av å studere krig, da?

Forskning på krig

I fredsnasjonen Norge synes det å være en sterk akademisk tradisjon for at studiet av krig først og fremst skal gi innsikt i betingelsene for fred. Kanskje er det derfor få vitenskapelige institusjoner profilerer seg på kompetanse om krig, mens vi har et relativt stort og anerkjent fredsforskningsmiljø?

Dersom vi legger til grunn at krig bare er et nødvendig onde når vi blir presset opp i et hjørne, for eksempel av en annen stat som invaderer landet vårt, eller av internasjonale terrorister som utfordrer sikkerheten i samfunnet vårt, da blir vi også blinde for at krig er mer enn administrasjon av militærmakt der politikken ikke lenger strekker til.

Utgangspunkt for mitt doktorgradsprosjekt er en observasjon av at det er stor variasjon i hvordan samarbeidende stater deltar i militære operasjoner. Det er altså et politisk handlingsrom som må fylles også etter at krigen er i gang. Jeg ønsker derfor bedre å forstå de kreftene som avgjør ikke om, men hvordan militærmakt brukes.

Mellom krig og politikk

Militærteoretikeren Clausewitz er mest kjent for å ha sagt at krig er en forlengelse av politikken med andre midler. Dette var ikke ment som en presis beskrivelse av hva krig er, eller en moralsk konklusjon om hva krigen bør være. Utgangspunktet for Clausewitz var å gjøre rede for de kreftene som gjør det så vanskelig å få virkemiddelet krig og politiske målsetninger til å passe sammen.

Flere norske forskere burde interessere seg for de mangfoldige gråsonene der krigen og politikken glir over i hverandre. De vil bli overrasket over hvor mye det er å finne der som er relevant for deres forskningsinteresser.

Akademia og Afghanistan

Det har vært påfallende lite akademisk interesse for Norges snart 13 år lange engasjement i Afghanistan. Selv om man kan argumentere for en småstat som Norge – med sin sikkerhetspolitiske avhengighet til USA og NATO – ikke kunne avstå fra å delta i en krig med sine allierte, har ikke Norge vært uten handlingsrom i valg knyttet til hvordan vi har deltatt. Hvilke styrker vi har sendt, hvor i Afghanistan vi har operert, og ikke minst hvordan vi har operert har gitt ulike løsninger for ulike problem, og følgelig hatt ulik politisk verdi.

  • Hva har vært styrende for disse valgene?
  • Hvilke konsekvenser har valgene hatt?
  • Har det bare hatt konsekvenser for situasjonen på bakken i Afghanistan, eller kan det tenkes også å ha påvirket norsk politikk?
  • Kan det til og med tenkes at det har hatt konsekvenser for det norske samfunnet?
  • Er eksempelvis nordmenn mer tolerante for bruken av militærmakt nå enn for 13 år siden?

I så fall burde akademiske studier av det norske Afghanistan-engasjementet ha interesse langt utover å gi kunnskap om hvordan Forsvaret skal være bedre forberedt på den neste krigen, eller hvordan vi skal unngå å havne i krig i framtida.

 

Share

Publisert under: