Flere samfunnsvitere må forske på helse

Jublende damer løper ute. Foto.
Vi må forske mer på hva det er som gjør oss friske, mener professor Geir Arild Espnes. Foto: Lena Knutli

Den tradisjonelle helseforskningen er preget av vitenskaper som undersøker hva det er som gjør oss syke, men for å løse våre største helseutfordringer trenger vi mer forskning på hva det er som gjør oss friske. Det betyr at de samfunnsvitenskapelige miljøene må inn i helseforskningen.

Et helsemessig paradoks utfolder seg i vårt moderne samfunn. På den ene siden har høyere levestandard, bedre hygieniske forhold og medisinske framskritt gjort at vi lever lenger – og det er bra. På den andre siden øker forekomsten av ikke-smittsomme sykdommer over hele verden: kreft, hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, lungesykdommer og psykiske helseplager.

Flere kroniske sykdommer

Økningen har sammenheng med at vi lever lenger, men den er også et symptom på hvordan vi lever livene våre – med mer stillesitting, feil kosthold, mer individualisering, mindre kollektivt ansvar og flere psykiske belastninger som ikke finner sin løsning.

En stadig eldre befolkning innebærer dessuten at antallet personer med kroniske sykdommer øker, og det vil bli vanligere å ha to eller flere kroniske sykdommer samtidig – som for eksempel hjertesykdom og KOLS eller hjertesykdom og psykisk lidelse.

Nye og tettere samarbeid

God helse er likevel ikke bare fravær av sykdom. Tenk bare på 90 år gamle Olga som lever med fire ulike kroniske sykdommer, men som likevel mener at helsa er god! Hvis vi skal ha friske og produktive eldre, må vi konsentrere oss om hva det er som gir oss god helse. Det er også viktig å forebygge, men den beste forebyggingen er å jobbe med helsefremming.

Utfordringene som vi står overfor på helsefeltet er komplekse, og de må angripes på mange områder og med ulike virkemidler. Helst samtidig. Det heter at din helse er ditt ansvar, men at alles helse er alles ansvar. For at vi skal bedre folkehelsen, må vi innrette samfunnet vårt på en annen måte, og vi må få flere til å jobbe sammen.

Flere samfunnsvitere

I Norge har vi både en helselovgivning og stortingsmeldinger som sier at vi skal gjøre dette. Vi har også store deler av kunnskapen om hva som skal til – men vi mangler kunnskapen om hvordan vi skal få det til å skje. Hvordan skal lovgivningen, stortingsmeldingen og forskningen spille sammen på en slik måte at vi styrker helsen i barne- og ungdomsårene, i voksenlivet og i alderdommen?

Helseforskningen vil i stadig større grad ha behov for samfunnsvitere, som sosiologer, statsvitere, samfunnsgeografer, samfunnsøkonomer og antropologer. Endringene vi må gjøre i samfunnet vårt vil være store og overgripende, og samfunnsviterne må inn for å skaffe mer kunnskap, men også gi råd om hvordan endringene skal implementeres.

Se til Trøndelag

I Trøndelag er vi heldige. Vi har Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT), som gir kunnskap om helse, følger den langsiktige utviklingen, involverer både samfunnsmedisinere og samfunnsvitere og ikke bare vektlegger sykdomskunnskap.

Vi har også Senter for helsefremmende forskning ved NTNU og HiST, som arbeider med implementeringsforskning og som leverer kunnskap til resten av landet og verden. Vi har nettopp fått om lag 35 millioner kroner for å arbeide med å gjøre ulike deler av helsevesenet i Trondheim mer opptatt av helse, og ikke bare sykdom.

Hvis vi skal klare å hindre oppvekst av ikke-smittsomme sykdommer og i tillegg takle eldrebølgen som vi vet kommer, må vi finne andre måter å leve livene våre på. Dette må igjen implementeres i politikken. Og i samfunnene. Her er det samfunnsviterne som sitter med nøkkelen.

Share

Publisert under:

En kommentar til “Flere samfunnsvitere må forske på helse”

  1. Pingback: EU-midler til helsefremmende forskning | Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Comments are closed.