EU-midler til helsefremmende forskning

Eldre damer står i ring med armene rundt hverandre på en scene. Foto.
Hvordan kan vi legge til rette for at befolkningen skal kunne ta valg som gir god helse? Foto: Lena Knutli

Følg Geir Arild Espnes på Twitter:

@geirae

Senter for helsefremmende forsking har fått tilslag på midler til et storprosjekt på helsefremming i den første tildelingen i EUs «Horizon 2020 Health»-program. Dette var ett av tre prosjekter som fikk midler ved NTNU.

Én svale gjør ingen sommer, men kan vi gjennom denne tildelingen si noe om hva NTNU bør satse på – fra et samfunnsvitenskapelig, dog tverrfaglig, perspektiv?

Jeg har i flere innlegg på denne bloggen argumentert for at morgendagens store helseutfordringer trenger samfunnsvitenskapelig helseforskning.

Det viktigste argumentet er at de store utfordringene kan finne sin løsning kun gjennom mer forsking på hvordan vi organiserer samfunnene våre i et helseperspektiv og hvordan vi lever livene våre i dem. Dette må være utgangspunktet vårt.

Nærbilde av hestehov, med joggende dame i bakgrunnen. Foto.
I dag vet vi mye om hva som gjør oss syke, men vi trenger mer kunnskap om hva som gjør oss friske. Foto: Lena Knutli

Samfunnet skaper sykdom

Vi vet at våre liv i stor grad styres av våre daglige omgivelser og av hva som støtter opp om og fører til god helse – i oss og omkring oss.

I dag vet vi en god del om hva som fører til sykdom, hvordan vi skal forebygge og behandle – og vi vet også en god del om rehabilitering. Når det gjelder hva som skaper god helse, er kunnskapen langt mer sparsom. Og når det kommer til implementering av den kunnskapen, er det enda magrere.

Vi vet at det ikke er den samme tenkningen som gjelder når vi skal legge til rette for god helse, som når vi skal bekjempe sykdom. Vi vet at det er mange ulike årsaker til at menneskers helse svekkes i dag, både fysiske og psykiske.

Mennesker beveger seg mindre, i mange samfunn eroderer de gamle støttesystemene, som storfamilien og kollektivt ansvar, og stadig flere sliter med psykiske problemer og utenforskap.

Mens helse angår alle i et samfunn, gjør heldigvis ikke sykdom det. Men vi vet også at sykdom i stor grad er samfunnsskapt. Tenk bare på livsstilsykdommer, som vi vet er i sterk vekst over hele verden.

Samfunnsvitere må forske på helse

Mange mener at løsningen på denne store utfordringen går gjennom spesifikk sykdomsforebygging, ofte med en individuell vinkling. Stadig mer tyder likevel på at dette må håndteres med samfunnsendringer som styrker menneskers helse – endringer som gjør at vi klarer å ta gode helsemessige valg i hverdagen vår.

Et annet gyldig argument er at forsking på helsefremming sannsynligvis er et av de forskingsområdene, om ikke det forskingsområdet, innen helse som flest samfunnsvitenskapsforskere kan slå seg sammen og jobbe med.

I prosjektet som vi nå får midler til, Inter-sectoral Health and Environment Research for Innovation (INHERIT) “Achieving Healthy and Environmentally Sustainable Lives for all”, er det nettopp denne problemstillingen som er utgangspunktet:

Hvordan bør samfunn endres for at vi skal kunne foreta helsemessige valg?

Denne kunnskapen skal også prøves ut i implementeringsprosjekter.

Eldre dame iført badedragt og fargerik badehette nyter sola i et utendørs stupetårn. Foto.
Trøndelagsmodellen sikrer at ferske forskningsresultater raskt blir tatt i bruk. Nå skal modellen prøves ut i Europa. Foto: Lena Knutli

Trøndersk helseforskning til Europa

Gjennom flere år har Senter for helsefremmende forskning samarbeidet tett med kommuner i Nord- og Sør-Trøndelag, og resultatet har blitt Trøndelagsmodellen – en måte å arbeide på der forskningsresultater blir satt sammen med annen kunnskap og som sikrer at kunnskapen blir tatt i bruk raskt.

Gjennom modellen etableres et samarbeid mellom brukere, offentlige myndigheter og forskere. Modellen gir kunnskapen direkte til politikere og policy-skrivere, slik at resultatene av forskning på tiltak, både på hva som settes i verk (intervensjonsforskning) og hvordan en lykkes med å sette tiltakene i verk (implementeringsforskning), kan omgjøres til politikk og støtte politiske beslutninger.

Senteret har dessuten arbeidet målbevisst for å bygge et sterkt nettverk rundt denne type arbeid internasjonalt. Nå skal Trøndelagsmodellen prøves ut i store implementeringsprosjekter i hele Europa.

Så da sier vi hipp hurra for at det satses på samfunnsvitenskapelig helseforskning. Ønsk oss lykke til og følg oss på www.ntnu.edu/rchpr!

Les også:

Flere samfunnsvitere må forske på helse

Kan vi bygge en helsefremmende bydel i Trondheim?

Share

Publisert under: