Er noen klimagassutslipp mer rettferdige?

10-felts motorvei i Beijing, full av biler. Foto.
Bør alle kinesere ha rett til å eie egen bil, siden vi har hatt det fram til nå? Bilder er tatt i Beijing, Kina. Foto: Safia Osman

NTNU Bærekraft

SymbolNTNU Bærekraft er ett av NTNUs fire tematiske satsingsområder for perioden 2014–2023.

NTNU Bærekraft har fire spissområder:

  • Mål og institusjonelle rammebetingelser
  • Bærekraftig byutvikling
  • Biologisk mangfold og økosystemtjenester
  • Miljø- og bærekraftanalyser

Les mer på NTNU Bærekrafts nettside: www.ntnu.no/barekraft

Følg NTNU Bærekraft på Twitter: @SustainNTNU

Klimatoppmøtet i Paris 2015 skal handle om en rettferdig plan for å kutte verdens klimagassutslipp fram mot 2020.

Rike i-land har fram til nå brukt 2/3 av karbonbudsjettet. Hvem – om noen – har rett til å bruke den resterende 1/3?

  • Bør alle kinesere få lov til å kjøre egen bil?
  • Løser vi klimaproblemet ved å diskutere rettferdig fordeling av utslippsrettigheter?
  • Er det rettferdig at rike land må betale mer enn fattige land som avlat for gamle synder?
  • Skal fattige land tillate at det er «deres tur» til å forurense mer nå?

Slike spørsmål reduserer klimaproblemet til et spørsmål om rettferdig fordeling av klimagassutslipp. Da har vi redusert globale problemer til forhandling om regionale rettigheter. Denne regionaliseringen av globale utfordringer må vi avvise.

Retten til å kjøre egen bil

Det grunnleggende spørsmålet må være hva slags rettferdighet som er forenlig med bærekraftig utvikling globalt, og da er forholdet mellom rike og fattige land bare én dimensjon blant flere.

Dersom temperaturen stiger mer enn kloden tåler, kreves en løsning som gjør mer enn å fordele utslippsrettigheter mer rettferdig. Selv om det isolert sett er rettferdig at alle kinesere må få lov til å kjøre egen bil, siden alle som ønsker det hittil har fått lov i Norge, blir det absurd å måle rettferdighet med en slik standard.

Hovedproblemet er kort fortalt dette: Retten til rent miljø og natur kan ikke tenkes analogt med individuelle rettigheter (her: retten til å kjøre egen bil), fordi det da blir umulig å argumentere for at ikke alle kan forbruke likt.

Klima kan ikke fordeles

Rettigheter knyttet til klima og miljø må tenkes kollektivt, på linje med allmenningen. Den grunnleggende forskjellen er at noen ressurser – som dyrkbar jord og skog – i prinsippet kan tenkes på som individuell eiendom.

Ifølge den kjente filosofen og politiske tenkeren John Locke (1662-1704), er alle fri til å ta så mye de ønsker, så lenge de ikke skader andre. Så lenge det er nok til alle, oppstår ingen større problem – i alle fall ikke på Lockes tid.

Når imidlertid ressursene er knappe, oppstår allmenningens tragedie i vår tid: Forsøket på å behandle begrensede naturressurser og klima som om de kan deles opp og fordeles, reduserer fellesgoder til et spørsmål om enkeltindividers og individuelle lands rettigheter.

Vi løser med andre ord ikke klimaproblemet ved å diskutere rettferdig fordeling av utslippsrettigheter.

Spørsmål om fellesgoder

Tanken om kompensasjon til fattige land fordi rike land har forurenset mer i fortida, er en edel tanke, men løser likevel ikke de store klimautfordringene. Om jeg tillater meg å forurense like mye eller mer så lenge jeg betaler avlat i form av kompensasjon til fattige land, er det kanskje mer rettferdig, isolert sett. Ved hjelp av grønn vekst og renere teknologi er det mulig å opprettholde vekst.

Men det betyr samtidig at vekstspiralen fører til en retureffekt; billigere teknologi fører til økt forbruk og vekst, jo billigere jo mer tilgjengelig for flere. De som har råd kan kjøpe seg fri.

Selv om det kanskje er rettferdig at alle kinesere får kjøre egen bil, er det bare snakk om en betinget og relativ rettferdighet, nemlig den som kommer til syne i sammenlikning med land som har råd til at alle som vil, kjører sin egen bil.

Tenker vi klima som et fellesgode, analogt med allmenningen, og tillater framtidige generasjoner å være en del av regnskapet, må vi likevel kanskje si at ikke alle kinesere bør få kjøre sin egen bil.

Det er ikke spesielt urettferdig, gitt at klimautslipp er et spørsmål om fellesgoder heller enn individuelle rettigheter.

Share

Publisert under: