Omvalg i videregående – løsning eller symptom?

Videregåendeelver mingler under åpen dag ved NTNU. Foto.
Flere elever i Sør-Trøndelag gjør omvalg i videregående, sammenlignet med andre fylkeskommuner. Bildet er tatt under åpen dag for videregåendeelver ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, NTNU. Foto: Per Henning; NTNU
Åpen dag
Foto: Per Henning, NTNU
Omvalg i Sør-Trøndelag:
  • Sør-Trøndelag har i lengre tid registrert en høyere prosentvis andel omvalg i videregående skole, sammenlignet med andre fylkeskommuner.
  • Omvalgsprosenten er særlig høy på yrkesfaglige utdanningsprogram.
  • Det er betydelige regionale forskjeller i hyppigheten av omvalg. Gauldalsregionen ligger for eksempel markert lavere enn de andre regionene.
  • Cirka halvparten av kvinnene som velger om, velger til design og håndverk og helse- og oppvekstfag.
  • Cirka halvparten av mennene som velger om, velger til teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk og elektrofag.
  • Rapporten «Omvalg – løsning eller symptom» er skrevet av forskerne Trond Hallgeir Buland, Brita Bungum og Thomas Dahl ved Program for lærerutdanning ved NTNU.

Hvorfor gjennomfører en relativt høy andel elever omvalg i videregående skole?

Omvalg innebærer at elever søker om og får innvilget skifte av utdanningsprogram i løpet av årene i videregående skole.

For å finne årsakene til den høye omvalgsprosenten, har forskere ved Program for lærerutdanning sett nærmere på de sørtrønderske elevene som gjorde omvalg våren 2013. Studien ble gjennomført på oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Mange ønsker omvalg

I 2011–2012 var det nesten 700 ungdommer som ønsket omvalg i Sør-Trøndelag, det vil si cirka 17 prosent av søkere på videregående trinn 1 (Vg 1). Disse tallene har vært relativt stabile gjennom flere år. Særlig er omvalgsprosenten høy på yrkesfaglige utdanningsprogram.

Omvalg har selvsagt økonomiske følger for skoleeier og den enkelte skole. For elever betyr det at en betydelig andel blir forsinket i sin gjennomføring av opplæringsløpet. I noen tilfeller vil omvalg også innebære at man mister muligheten til å fullføre videregående opplæring innenfor opplæringsretten.

Elevene mistrives

Studien viste at den viktigste faktoren som utløser elevenes omvalg, er mistrivsel. Deretter kommer opplevelsen av å ha valgt feil program. Opplevelsen av å ha valgt feil program er også knyttet til trivsel og relasjonen til læreren.

Dernest kommer oppfatninger om dårlige lærere og et ikke-givende eller ikke-stimulerende læringsmiljø. Også de siste to er knyttet til trivsel.

Det relasjonelle forholdet til læreren er åpenbart viktig. Der dette mangler, velger elever heller på nytt.

Elever fra videregående sitter i en forellesningssal under Åpen dag på Dragvoll. Foto.
Alle vet ikke hva de skal bli når de blir store. Mange elever endrer også retning i løpet av videregående. Bildet er tatt under åpen dag, når videregåendeelever besøker NTNU. Foto: Nils Heldal

Gir nye muligheter

Vi ser også at elever som gjør omvalg er faglig svakere som en gruppe enn gjennomsnittet, målt etter grunnskolepoeng og karakterer. Samtidig ser vi at det også er faglig sterke elever i gruppen.

Vi ser altså at årsakene til omvalg er sammensatte. Frafall og gjennomføring kan forklares ut fra et sett av fraværs- og nærværsfaktorer, både i skolen og utenfor skolen. Det er ikke én enkelt grunn til frafall og omvalg.

Studien viste også at omvalg gir nye muligheter for mange. Negative forhold framstår i noen tilfeller mindre negativt etter et omvalg. Omvalg gir i seg selv troen på nye muligheter, og det er nok det mest avgjørende for at omvalg framstår som en positiv beslutning for mange elever.

En løsning for noen

Det var også klart medvirkende at omvalg representerer nye relasjoner, både når det gjelder andre elever og lærere. Forskning har vist klar sammenheng mellom sosiale relasjoner/vennskap og frafall, og man velger også bort et sett relasjoner når man velger nytt utdanningsprogram.

Relasjonene til lærere er også sentralt i dette. At lærere er i stand til å se eleven, både i dennes faglige virke og ikke minst som person, er avgjørende – både med hensyn til beslutning om å søke omvalg og for troen på at man skal klare å fullføre videregående skole.

Studien viste altså at omvalg helt klart er en løsning for noen. For andre er omvalget mer et symptom på noe som ikke fungerer i opplæringen, og dermed ikke nødvendigvis noen løsning.

Viktig relasjon mellom lærer og elev

NTNU-professor Per Morten Schiefloe sammenfattet i en kronikk i Adresseavisen funn fra en studie av sykefravær i oljebransjen slik:

Der de opplevde at de var viktige, og ble verdsatt som verdiskapende, var terskelen for å melde seg syk høyere enn der de opplevde at de ble oversett eller betraktet som substituerbare utgiftsposter, nederst på rangstigen … Der de opplevde at lederne og bedriften engasjerte seg, brydde seg om de ansatte, tok hensyn til innspill og jobbet aktivt for å få til gode arbeidsbetingelser, ville folk dra på jobb.

Dette bidrar også til å forklare fenomener som omvalg og frafall i videregående skole. Den gode relasjonen mellom lærer og elev er en sentral nærværsfaktor, som bidrar til at elever både står i sitt opprinnelige valg, og fullfører videregående opplæring.

Share

Publisert under: