Lærere må skape kunnskap

Lektorstudent snakker med elev i et klasserom. Foto.

Den siste store skolereformen i Norge, Kunnskapsløftet, var en respons på industrisamfunnets svanesang. Det som stortingsmeldingen Kultur for læring kalte en ny tid, var en forskyvning fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet.

Begrepet det postindustrielle samfunnet ble lansert på 1960-tallet og ble kjent gjennom den amerikanske sosiologen Daniel Bells bok The coming of the post-industrial society fra 1973. Det Bell der beskrev, var kunnskapssamfunnets komme, over 30 år før norsk utdanningspolitikk tok det inn over seg. Bell lanserte ikke industrisamfunnets død, men hevdet at utdanning og kunnskap ville bli den dominerende produktivkraft i framtiden. Les mer »

Rådgivning – fra tidstyv til grunnleggende ferdighet

Ungdomsskoleelver snakker sammen i et klasserom. Foto.

Rådgivning må i sterkere grad defineres som et kollektivt skoleansvar. Slik det fungerer i deg, blir rådgivning lett en aktivitet på siden av «det som er viktig», og derfor ikke prioritert.

Utdannings- og yrkesrådgivningen er en viktig funksjon i skolen, og møter ofte kritikk. Selv om vår forskning viser at det ikke står så ille til som enkelte hevder, mener ungdom og deres foresatte til tider at man får for lite og dårlig hjelp med valg av utdanning og yrke.

Lokalt og nasjonalt næringsliv sliter med å rekruttere arbeidskraft med nødvendig kompetanse, siden ungdom ikke velger de utdanningsprogram som kan gi den kompetanse som er etterspurt.

Skole og skoleeier er bekymret over den høye graden av omvalg i videregående skole, som medfører økte kostander knyttet til opplæringen. Frafallet i videregående opplæring er høyt, 30 prosent fullfører og består ikke videregående i løpet av fem år. De samfunnsmessige kostandene ved frafallet er beregnet til 5 milliarder per årskull. Les mer »

Forstyrrelser som produktiv kraft i barnehagen

To barnehagebarn på disse. Foto.

I min doktorgradsavhendling argumenterer jeg for at forstyrrelser i pedagogisk arbeid kan destabilisere, forskyve og forandre tenkning og praksiser. Forstyrrelser lager noen vibrasjoner i institusjonene: en permanent uro, som ikke skal eller lar seg slukke, og hvor barnehagens personale ikke kan slå seg til ro med vurderingene og beslutningene som gjøres.

Interessen for forstyrrelser som tema kom ganske tidlig i forskningsprosessen. Jeg ble oppmerksom på at barnehagepersonalets refleksjoner, og deres drøftinger av praksis, ofte kom i stand på bakgrunn av hendelser hvor ikke alt gikk som forventet. En av førskolelærerne jeg snakket med uttrykte det slik:

… det er så lett å snakke om mangfold, det forskjellige, så kommer det noe i praksishverdagen som utfordrer deg litt, så glemmer du det.

Med førskolelærerens utsagn i bakhodet la jeg merke til at det som i praksishverdagen utfordret litt, kunne være situasjoner hvor barn ga voksne motstand i forhold til voksenplanlagte aktiviteter, situasjoner hvor grenser ble utfordret og hvor det som kunne ses som normalt og riktig å gjøre, ble utfordret. Les mer »

Omvalg i videregående – løsning eller symptom?

Videregåendeelver mingler under åpen dag ved NTNU. Foto.

Hvorfor gjennomfører en relativt høy andel elever omvalg i videregående skole?

Omvalg innebærer at elever søker om og får innvilget skifte av utdanningsprogram i løpet av årene i videregående skole.

For å finne årsakene til den høye omvalgsprosenten, har forskere ved Program for lærerutdanning sett nærmere på de sørtrønderske elevene som gjorde omvalg våren 2013. Studien ble gjennomført på oppdrag fra Sør-Trøndelag fylkeskommune. Les mer »