The refugee crisis – what can social scientists do?

Road sign in Jordan showing the direction to Syria. Photo.

«There are busses from Amman to Syria nearly every day», we are told as we pass by a bus-station in central Amman, the capital of Jordan.

I had heard about the returns, but I couldn’t stop thinking: “Who would voluntarily want to go back to Syria now?”

In August there were more people returning to Syria from Jordan than going the other way. The World Food Programme (WFP) ran out of funds in August and had to substantially reduce their food assistance in Jordan.

Some refugees did not see any alternative but to return. Many academics, humanitarians and politicians (including Norway’s prime minister, Erna Solberg) have called for the Jordanian government to allow Syrians to work. In an ideal world that is what we would hope for, but we do not know whether or not it will happen. Les mer »

Barns velferd i velstandssamfunnet

Barnehender som holder sommerfugl. Foto.

De nordiske landene er kjent for sine velferdsmodeller og sine relativt små inntekts- og formueforskjeller, sammenliknet både med Europa og resten av verden. Vi har lav arbeidsledighet og stor tillit til at staten vil oss vel, noe som gir høg tverrpolitisk oppslutning om skatteinnkreving og omfordeling.

Dette betyr også at majoriteten av barn og unge som vokser opp i Norge, har det veldig bra sammenliknet med barn og unge i resten av verden. Vi har gratis helsekontroll, universell barnetrygdordning, gode svangerskapspermisjonsordninger, lovfestet rett til barnehageplass, og gratis utdanning for å nevne noe.

Men vil det vare? La oss ha dette spørsmålet i bakhodet når resten av denne teksten leses. Les mer »

Klimaendringer og klimatilpasning

Forskere måler ismengde på isbre. Foto.

Forskning viser at vi har et klimaproblem, og at problemet er menneskeskapt. Det er likevel mange som ikke klarer å ta inn over seg konsekvensene av klimaendringene.

Det vi vet er at store deler av verden opplever en endring i klima og værsituasjon som fører til økt forekomst av ekstremvær. Diskusjonen om menneskeskapte klimaendringer og hvordan vi skal tilpasse oss klimaet er het i både norske og internasjonale medier for tiden.

Velstandsutvikling i mange av verdens land har ført til en endring av jordas klima, noe som igjen fører til en værsituasjon preget av blant annet mer ekstremvær.

Klimaendringer er endringer i jordas forventede værsituasjon, og påvirkes i stor grad av innstrålingen av solenergi, jordoverflatens karakteristikk, atmosfærens evne til å holde på varmen, samt i atmosfærens og jordoverflatens refleksjonsevne (SNL 2015 – «Klimaendringer»). Derfor argumenteres det for at økte klimagassutslipp er årsaken til de klimaendringene vi opplever i dag. Les mer »

Hvordan kan NTNU bli et helsefremmende universitet?

Hovedbygget på NTNU Gløshaugen i nordlys. Foto.

NTNU bør inkludere både studentene og det fysiske arbeidsmiljøet i en videre utvikling mot å bli et helsefremmende universitet.

Et helsefremmende universitet har et sunt og bærekraftig arbeids- og læringsmiljø. Det betyr at det jobbes systematisk både med å ha kontroll på faktorene som kan føre til skade og sykdom, og faktorene som bidrar til bedre helse.

Dette gjøres ut fra erkjennelsen av at det ikke er tilstrekkelig å fjerne de helsereduserende faktorene, for at ansatte skal yte på sitt beste. Vi må også styrke det som ansatte opplever som viktige ressurser. Les mer »