Hvordan kan NTNU bli et helsefremmende universitet?

Hovedbygget på NTNU Gløshaugen i nordlys. Foto.

NTNU bør inkludere både studentene og det fysiske arbeidsmiljøet i en videre utvikling mot å bli et helsefremmende universitet.

Et helsefremmende universitet har et sunt og bærekraftig arbeids- og læringsmiljø. Det betyr at det jobbes systematisk både med å ha kontroll på faktorene som kan føre til skade og sykdom, og faktorene som bidrar til bedre helse.

Dette gjøres ut fra erkjennelsen av at det ikke er tilstrekkelig å fjerne de helsereduserende faktorene, for at ansatte skal yte på sitt beste. Vi må også styrke det som ansatte opplever som viktige ressurser. Les mer »

Grønn spydspiss mot lavutslippssamfunnet

Bilde tatt bak en scene. Dame står på scenen med ryggen mot kamera, foran scenen står deltakere på konferansen.

Norges- og til dels verdenseliten innen fornybar energi og bærekraftige investeringer er i disse dager samlet i Oslo på Zerokonferansen, for å diskutere overgangen til lavutslippssamfunnet.

Bakteppet er optimistisk-alvorlig – med et godt utgangspunkt før klimaforhandlingene i Paris, men samtidig en lav oljepris som har svekket norsk økonomi verre enn finanskrisen.

Som studentrepresentant for NTNU Bærekraft, ett av NTNUs fire tematiske forskningssatsinger, har jeg deltatt på konferansen. Les mer »

Personlige teknologier som sosiologisk tema

Nærbilde av en Apple Watch. Foto.

Ulike varianter av «personlige teknologier” spiller stadig større rolle i våre hverdagsliv og formodentlig også for hvordan vi utvikler våre samfunn.

Teknologibruk er derfor et sentralt sosiologisk tema, hvor undertegnede blant annet har forsket på internetthverdagen, musikkteknologi, mobil kommunikasjon, papirbaserte verktøy og helseteknologier. Poenget med disse avgrensede casestudiene er at de i sum forteller oss mye om forholdet mellom teknologi og samfunn.

Nå er vi i gang med en studie av bruk av Apple Watch, som nettopp er introdusert på det norske markedet. Og du kan bli med om du er eier av en slik! Les mer »

Lærere må skape kunnskap

Lektorstudent snakker med elev i et klasserom. Foto.

Den siste store skolereformen i Norge, Kunnskapsløftet, var en respons på industrisamfunnets svanesang. Det som stortingsmeldingen Kultur for læring kalte en ny tid, var en forskyvning fra industrisamfunnet til kunnskapssamfunnet.

Begrepet det postindustrielle samfunnet ble lansert på 1960-tallet og ble kjent gjennom den amerikanske sosiologen Daniel Bells bok The coming of the post-industrial society fra 1973. Det Bell der beskrev, var kunnskapssamfunnets komme, over 30 år før norsk utdanningspolitikk tok det inn over seg. Bell lanserte ikke industrisamfunnets død, men hevdet at utdanning og kunnskap ville bli den dominerende produktivkraft i framtiden. Les mer »