Rådgivning – fra tidstyv til grunnleggende ferdighet

Ungdomsskoleelver snakker sammen i et klasserom. Foto.

Rådgivning må i sterkere grad defineres som et kollektivt skoleansvar. Slik det fungerer i deg, blir rådgivning lett en aktivitet på siden av «det som er viktig», og derfor ikke prioritert.

Utdannings- og yrkesrådgivningen er en viktig funksjon i skolen, og møter ofte kritikk. Selv om vår forskning viser at det ikke står så ille til som enkelte hevder, mener ungdom og deres foresatte til tider at man får for lite og dårlig hjelp med valg av utdanning og yrke.

Lokalt og nasjonalt næringsliv sliter med å rekruttere arbeidskraft med nødvendig kompetanse, siden ungdom ikke velger de utdanningsprogram som kan gi den kompetanse som er etterspurt.

Skole og skoleeier er bekymret over den høye graden av omvalg i videregående skole, som medfører økte kostander knyttet til opplæringen. Frafallet i videregående opplæring er høyt, 30 prosent fullfører og består ikke videregående i løpet av fem år. De samfunnsmessige kostandene ved frafallet er beregnet til 5 milliarder per årskull. Les mer »

Spaindustrien – ikke bare opplevelser og velvære

Kvinne får spabehandling. Foto.

De fleste av oss her i den velfødde delen av verden har i de siste tiårene blitt kjent med en ny versjon av den gamle spaindustrien – hvor det ikke lenger er ”kurering” som er hensikten med besøket eller oppholdet, men snarere velvære og egenpleie.

Ett av hovedbudskapene på spaenes hjemmesider er hvordan velvære, avslapping og ”flyt” er alternativer til hverdagens mas og stress, og at dette er noe alle bør unne seg og ikke minst fortjener.

Samtidig tilbyr spaene en rekke behandlinger og produkter som er langt fra behagelige, og som har som formål å forbedre folks utseende i henhold til et bestemt kroppsideal som er hårløst, slankt, og ungt. Les mer »

Kan studentoppgaver bidra til et forskningsfelt?

Student sitter på lesesal med bok og markeringstusj. Foto.

1616Svaret er ubetinget ja – men med noen åpenbare forutsetninger.

Vårens vakreste eventyr er over. Studentoppgavene er levert og produktene er vurdert og vist fram til slekt og venner.

Alt for mange vil antagelig tenke at her stopper også interessen for disse oppgavene. At dette er oppgaver for spesielt interesserte (les: familiemedlemmer), og at de har liten verdi utenom den åpenbare betydningen oppgaven har i studieforløpet til studenten, hvor den fungerer som en øving på gjennomføring av forskningsprosjekter og analyser av innsamlede data.

Hensikten med disse oppgavene er tross alt at studentene skal lære et håndverk og hvor karakterskalaen brukes for å beskrive i hvilken grad studenten faktisk håndterer dette håndverket (enkelte vil faktisk kalle det en kunstform).

Men studentoppgavene kan også være noe mer. Les mer »

Forstyrrelser som produktiv kraft i barnehagen

To barnehagebarn på disse. Foto.

I min doktorgradsavhendling argumenterer jeg for at forstyrrelser i pedagogisk arbeid kan destabilisere, forskyve og forandre tenkning og praksiser. Forstyrrelser lager noen vibrasjoner i institusjonene: en permanent uro, som ikke skal eller lar seg slukke, og hvor barnehagens personale ikke kan slå seg til ro med vurderingene og beslutningene som gjøres.

Interessen for forstyrrelser som tema kom ganske tidlig i forskningsprosessen. Jeg ble oppmerksom på at barnehagepersonalets refleksjoner, og deres drøftinger av praksis, ofte kom i stand på bakgrunn av hendelser hvor ikke alt gikk som forventet. En av førskolelærerne jeg snakket med uttrykte det slik:

… det er så lett å snakke om mangfold, det forskjellige, så kommer det noe i praksishverdagen som utfordrer deg litt, så glemmer du det.

Med førskolelærerens utsagn i bakhodet la jeg merke til at det som i praksishverdagen utfordret litt, kunne være situasjoner hvor barn ga voksne motstand i forhold til voksenplanlagte aktiviteter, situasjoner hvor grenser ble utfordret og hvor det som kunne ses som normalt og riktig å gjøre, ble utfordret. Les mer »